I innlegget i HA 21 mars 2023 tar fylkesordførerkandidat for Innlandet Høyre, Hanne Alstrup Velure, opp spørsmålet om bygdelister er et sykdomstegn for demokratiet.

Jeg tror heller jeg vil mene at det er et klart signal til de veletablerte, sentralstyrte partier om at de har fjernet seg fra den befolkningen de er etablert for å tjene.

I over 170 år har innbyggerne lokalt hatt anledning til å velge sine egne folkevalgte organer i kommunene. Kommunebegrepet er jo som kjent knyttet opp mot fellesskapstanken, hvor innbyggerne og lokalsamfunnet selv skal stå for løsning av fellesoppgaver både med hensyn til hva det skal arbeides med, og innholdet i oppgavene.

Forutsetning for at kommunen som institusjon skal fungere, er at det er autonomi i forhold til sentralmakten, og reelt selvstyre.

Når bygdelister blomstrer opp, kan årsaken være at det etablerte lokalpolitiske apparat har distansert seg fra innbyggernes mulighet til å kunne påvirke saker av betydning for fellesskapet, eller blir avfeid når det tas opp lokale forhold som er av betydning for et mindre geografisk område i kommunen.

Det er vel faktisk en realitet at svært mange velgere som gjennom årtier har stemt på de «veletablerte» partier, har mistet troen på at den politikken partiene fører sentralt og lokalt er til beste for lokaldemokratiet.

Det Hanne Alstrup Velure kaller en utfordring i tilstedeværelsen av bygde- og aksjonslister som oppstår rundt i det ganske land, er godt forankret i historien. Et treffende eksempel er de 190 grunnlovsforeningene spredt i Norge som dannet grunnlaget for etableringen av Høyre i 1884.

I en nylig utgitt rapport fra Institutt for Samfunnsforskning hvor det gis en tilstandsbeskrivelse av kommunepartier og lokale lister i Norge, er det intet som tyder på et sykdomstegn for demokratiet.

Den overordnede konklusjon i rapporten er at det står nokså bra til med lokalpartiene og de lokale listene: De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, medspillere for kommunestyregruppene og bindeledd til lokalsamfunnet.

Så hvorfor da «svartmale» bygdelistenes eksistens i forhold til demokratiet?

Bygdelista i Stange Kommune ble etablert i 1999 og fikk ved kommunestyrevalget samme år inn fire representanter. Bygdelista har i de 24 årene frem til nå vært representert i kommunestyret, er fortsatt en høyst oppegående bygdeliste å regne med, og en viktig katalysator for det lokale demokratiet.

Vi har i alle disse årene arbeidet aktivt i hele kommunen under valgspråket «La Hele Stange Leve», og vi ønsker å fortsette som befolkningens talerør inn i de besluttende kommunale organer i mange år fremover.

”VI TØR DER ANDRE TIER”

«Godt Valg»!