I HA 09.02.23 svarer Yngve Holth på mitt innlegg om Glommen Mjøsen sin rolle i klima og naturkrisen som påvirker oss alle.

Litt skuffende, men ikke uventet brukes mye spalteplass på å fraskrive skogbransjen ansvaret for problemene.

Årsakssammenheng og ansvar er selvfølgelig sammensatt, men hvis skogbransjen ikke engang kan godta at vi også i Norge står overfor svært store utfordringer både med hensyn til klima og biodiversitet, begynner det å bli vanskelig å finne løsninger.

Derfor etterlyste jeg en skogbransje som er framoverlent og løsningsorientert, i stedet for å tåkelegge og grønnvaske det som dagens forskning er ganske enig om.

La oss se på noen av argumentene.

Holth mener at det blir feil å bruke ordet plantasjeskog fordi norsk skog i naturlig tilstand er relativt ensartet. Men det er ikke tvil om at plantet skog er mindre variert enn naturskog.

Artssammensetningen er dessuten bare en del av det som gjør denne skogen til plantasjeskog, eller bestandsskog hvis man foretrekker det uttrykket.

Siden skogen er plantet etter flatehogst, er den ensaldret, det vil si at den har stort sett samme størrelse. I en naturskog dør eldre trær først, noe som skaper en lysning slik at andre arter kan slippe til.

Råtnende ved blir næring og skjulested for både insekter og planter og sopp, og alt dette skaper den nødvendige biodiversiteten som plantasjeskog mangler. Siden trærne stort sett er av samme art og samme størrelse er skogen også mer utsatt for insektangrep og ekstremvær (slik deler av Innlandet opplevde høsten -21 hvor enorme mengder skog ble ødelagt).

I tillegg er denne type skog kanskje gjødslet med nitrogen for å sikre raskere vekst og den er ofte grøftet, drenert og markberedt. Så selv om begrepet plantasjeskog ikke er noe Glommen Mjøsen ønsker å bruke, så er det i realiteten det det er.

Les også

Det blir ikke mer naturkrise i norske skoger av å gjenta ordet plantasje mange ganger

Holth peker videre på at selv om vi har en global krise, er bildet mye mer nyansert i norske skoger. Det er fint med kriser som er langt unna og som andre først og fremst må løse, men norske skoger er i dårlig forfatning, både når det gjelder klima og når det gjelder biodiversitet.

På oppdrag fra Miljødirektoratet foretok en forskergruppe i 2020-2021 en vurdering av økologisk tilstand for økosystemet skog. Den konkluderte med at dagens tilstand i stor grad avviker fra forventet referansetilstand i intakt skog, og tilstanden ble også vurdert å ligge klart under nivået for god økologisk tilstand.

Artsdatabanken konstaterer at halvparten av truede arter finnes i skog, ogbiologer anslår at 85 prosent av dem er truet av skogbruk.

Holth henviser igjen til hvor avskoget Norge var og hvor dårlig forfatning skogen var tidlig på 1900-tallet.

Etter at skognæringen tok grep og sørget for øket tilvekst, har vi nå et helt annet volum på skogen, hevder han. Men forskning har vist at selv om det ble tatt ut store mengder tømmer, kom skogen relativt raskt på fote igjen, nettopp fordi den hadde større diversitet og biologisk mangfold enn det som er tilfelle i dag.

Vi skal selvfølgelig nyttegjøre oss fornybare ressurser, men vi skal ikke sage av greinen vi sitter på.

Helge Kirkhus, Naturvernforbundet i Innlandet, Brøttum

Dagens hogstmetoder er mer ødeleggende for skogen som økosystem enn produksjonsmetodene for 100 år siden.

Holth utfordrer meg til å kvantifisere hvilket volum av uttak av tømmer jeg mener er forsvarlig for å bevare diversitet av arter.

Og spørsmålet viser tankegangen som faktisk har ført oss ut i uføre vi står oppe i. Fordi det er ikke antall kubikk tilgjengelig for hogst eller etterspørselen på markedet som definerer mengde vi kan ta ut!

Spørsmålet er heller hva kan vi ta ut uten å forrykke naturlig balanse i et økosystem, og samtidig bevare både en sunn skog og alle artene som lever i den, for framtidige generasjoner.

Skal man fiske etter sild eller torsk, har man fiskekvoter å forholde seg til.

Ikke fordi man ikke kunne solgt langt mer torsk på verdensmarkedet, men fordi man ellers setter stammen og dermed framtidig uttak i fare. Eller sagt på en annen måte, vi skal selvfølgelig nyttegjøre oss fornybare ressurser, men vi skal ikke sage av greinen vi sitter på.

Endring kan være smertefullt og vi skal selvfølgelig ikke ha en illusjon om at endringer i skogbruket ikke vil ha konsekvenser for både skogeiere og de som lever av produksjonskjeden.

Det samme gjelder nødvendige endringer i mange andre næringer som påvirker natur og miljø, som petroleumsindustri, hyttebygging, landbruk og mange flere. Men skogbruket produserer fornybare råvarer og er som Holth påpeker svært viktig også i framtiden både i Norge og globalt.

Det er forståelig at Glommen Mjøsen ønsker å dekke etterspørsel etter tømmer både nasjonalt og internasjonalt, men verken vi eller verdenssamfunnet er tjent med at vi ikke samtidig forvalter norske skoger på en bærekraftig måte for å bevare både arter og klima for kommende generasjoner.

Der er vi ikke i dag, og det er godt nok dokumentert gjennom forskning til at også Glommen Mjøsen burde akseptere det.