Få kommunale saker engasjerer mer og bringer frem sterkere følelser enn debatt om skolestruktur.

Dette støttes opp av de 174 høringsuttalelsene som kom inn til utvalget for miljø og oppvekst innen fristen. 72 av disse støttet direkte en bevaring av Storhamar skole, 823 privatpersoner har i tillegg skrevet under for bevaring og utvikling av Solvang skole.

Hamar kommune har valgt å kjøre prosessen politisk, uten ansattes representanter verken som medlemmer i gruppa eller med mulighet til å legge frem de ansattes synspunkter, sett bort fra høringsrunden.

Mulig dette er gjort ut fra et argument om at det er for mye følelser knyttet til skolestruktur, hva vet jeg!

Forslaget fra utvalget legger opp til store barneskoler i sentrum med opptil tre klasser pr. trinn. Dette vil gi 21 klasser, med potensielt 630 elever totalt.

Hamar kommune bestilte en rapport fra Thomas Nordahl om skolestørrelse. Denne konkluderte med at det er liten forskjell i kvalitet mellom skoler med ulike størrelser opp mot det Hamar planlegger. Problemet er at det finne lite eller ingen forskning på dette i Norge. Rapporten baserer seg i hovedsak på internasjonale studier. Kan internasjonale forhold relateres direkte til hvordan vi har det i Norge?

Det snakkes fra utvalget om kvalitet på bygningsmasse, vedlikeholdsetterslep, antall kvadratmeter, overkapasitet, energibruk med mere. Ingenting om kvalitet i skolen!

Utvalget selv skriver til formannskapet:

«Utvalget forstår innspillene som er opptatt av kvalitet i skolen, men dette er ikke innenfor mandatet».

Hvordan er dette mulig når vi snakker om en endring i skolestruktur?

Er da mandatet kun rettet mot økonomi?

Vil det ikke være vesentlig å finne de innsatsfaktorene i Hamarskolen som ga 3. plass på kommunebarometeret i 2021, slik at man kan være sikker på å videreutvikle disse?

Etter å ha snakket med lærere i skolen sitter jeg igjen med et inntrykk av at alt ikke kan leses ut ifra et regneark og antall kvadratmeter.

Det er bekymring for om det på Greveløkka er plass nok til 400 elever. Bekymring for SFO, både størrelse og kvalitativt innhold.

Bekymring for kvaliteten på uterom. Det snakkes om trygge og gode skolemiljø, en økning av vold og trusler, manglende kapasitet på klasserom, spesialrom (gymsaler, formingsrom, musikkrom, grupperom etc.). Alt dette viktige faktorer for gode og trygge arbeids og læringsmiljø.

Hvordan er dette mulig når vi snakker om en endring i skolestruktur?

Frode Løvbak, Lokallagsleder, Utdanningsforbundet Hamar

Derfor har jeg en oppfordring til Hamar kommune.

Ta ett skritt tilbake og lytt til de ansattes stemme! Det er de som har «skoen på» og vet hvor den trykker.

Glem at det er kommunevalg neste høst, tenk langsiktig.

Valgene som gjøres nå får konsekvenser for «byggingen» av morgendagens voksne. Hvordan klarer man det uten å lytte til profesjonsstemmen?