Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Formannskapets flertall fattet 10. mai et vedtak om 10 etasjer i Hamar strandsone, i strid med alle formingsfaglige anbefalinger.
Vedtaket er hodestups inn i en framtid som tilsier at sterke egeninteresser kan bli enda mer selvhevdende på bekostning av demokratiske spilleregler.
Byentusiastene i Hamar er oppgitt over at saksutredningen til kommunedirektøren i stor grad har latt seg styre av Bane Nors egenmektige mål.
Vi savner sterkere påpeking av at det gigantiske volumet til Science park må løses annerledes. I formannskapet ble et kompromissforslag avvist med manipulerende møteledelse.
Bane Nor har et sterkt økonomisk resultatkrav for avhending av jernbaneområder. I dette tilfellet har de benyttet det i en selvstyrt prosess.
De bruker egeninviterte arkitekter i en lukket idefase, de bruker en samfunnsaktør med edlere mål som argumentasjonspartner, de bruker nasjonale retningslinjer om knutepunktkonsentrasjon mer rigorøst enn slike føringer er ment, de fremmer arrogant en detaljreguleringsplan som ikke er i samsvar gjeldende områdereguleringsplaner.
Hamar kommune/kommunedirektøren har i sin behandling og sist i innstillingen til formannskapets møte prøvd å balansere dette noe.
Men fagetaten har innledningsvis vært for opphengt i kvartalstsrukturen som eneste bærende form; og har etter det hele tiden spilt på Bane Nors banehalvdel med små virkemidler.
Kommunedirektørens anførsler og framlagte «hovedforslag» er preget av dilettantiske avvik når det gjelder utbyggingsform, bygningsformer og strandpromenade.
Når det i høringsrunden kommer forslag fra flere om slike forhold, og det etterspørres bedre analyse av stedssituasjonen og alternative modeller, går vurderingene i lås.
Kommunedirektøren sammenfatter det slik i saksutredningen:
«Fra innbyggere i Hamar ønskes det generelt lavere bygg / mindre volum, bredere promenade og allmenning, og mer parkareal. Det er også kommet innspill med arkitektfaglige vurderinger og anbefalinger, om sykkelveg og tilrettelegging for sykkel og innspill om bruken av Veslemjøsa til roklubbens aktiviteter.»
Og henviser for nærmere om dette til vedlegg – som vi ikke er i stand til å finne blant de 29 vedlegg som følger saken.
Kommunedirektøren har derimot overlatt til Bane Nor å vurdere alle de 27 høringsinnspillene. At forslagsstiller gis anledning til det er vanlig. Men at kommunedirektøren på eget grunnlag ikke vurderer høringsinnspillene er ikke tilfredsstillende.
Det vitner om svak faglig skikkelighet. Det er kommunens arealplanfaglige vurderinger som skal legges fram for behandling, ikke forslagstillers alene.
Det er tragikomisk at svært mye energi brukes til meningsbryting med Statsforvalteren og Riksantikvaren på svært begrensede felt: om meterbredder og busker på en svært kostbar strandpromenade (en betongkonstruksjon av 300 meters lengde 6 – 7 meter over vintervannstand på Mjøsa) og takform på nye bygg nær jernbaneverkstedene.
Bane Nor er i troen på seg og sitt avvisende til høringsinnspill. Deres kommentarer gir inntrykk av absolutte sannheter. Som vi kan bestride og hadde kunnet utdypet om det faglig-demokratiske «rommet» som plan- og bygningsloven forutsetter med høringsinstituttet hadde vært til stede.
Men som Bane Nor eller Hamar kommune ikke har demonstrert interesse av. Framdriften i planbehandlingen har vært mer tungtveiende.
Bane Nor begrunner, og kommunen aksepterer høy utnyttelse med finansiering av infrastruktur og uteområder.
Men det foreligger ikke i saken noe om utbyggingskostnader, kostnadsfordeling, økonomisk sett bærekraftige utbyggingsetapper, tidsperspektiv for utbyggingen eller hvordan kostnader kan reduseres gjennom planleggingen.
Byentusiastene i Hamar har på bakgrunn av vårt engasjement fått mange uformelle positive henvendelser på våre framlegg. Både Hamar kommune og andre faginstanser har imidlertid vært vanskelig å komme i dialog med om byplanfaglige betraktninger. Byentusiastene er ikke imot Science park og videre utvikling i Hamar.
Den fysiske muligheten for det er godt skissert i foreliggende forslag til ny kommunedelplan for sentrum.
Men vi har alle et ansvar for å bruke vår historiske og kulturelle kapital til å forme nytt. I så måte hentet ikke formannskapets flertall mye kreditt i sin behandling av Detaljreguleringsplan for Hamar strandsone den 10. mai.
Lykke til i kommunestyret.