Ute var denne junikvelden i 1919 lys og fager. Men inne i fylkestingssalen pågikk det en intens dragkamp. Hvor skulle det nye fylkessykehuset ligge?

Alternativene var Elverum eller Hamar. Bestemmelsen skulle tas av fylkestinget dagen etter. Før pjolteren etter middagen var det angivelig en stemmes overvekt for Hamar.

Men i løpet av kvelden må én ha skiftet mening. Det ble en skjebnesvanger kveld for Hamar. Under avstemningen i fylkestinget dagen etter ble det 15-14 for Elverum.

Medlemmene av fylkestinget den gangen var ordførerne. Uavhengig av folketallet i kommunene, stilte ordførerne likt når det ble stemt.

Den gangen, som nå, var enhver ordfører sin egen kommune nærest. Når avgjørelsen skulle tas av fylkestinget, var Hamar nesten pr. definisjon nødt til å tape fordi det var flere ordførere fra Østerdalen og Glåmdalen enn fra Hedmarken, selv om flertallet for Elverum ble så knapt som vel mulig.

Men Støre ville ikke sagt dette uten at saken var avklart med regjeringspartner Senterpartiet. Det er helt åpenbart at Senterpartiet og partileder Trygve Magnus Vedum har fått gjennomslag for at det også blir en form for akuttsykehus i Elverum – i tillegg til elektive funksjoner. Hamar taper igjen.

Rolv A. Amdal

Den historiske avgjørelsen ble altså tatt med et knappest mulig flertall. Den kom til å definere sykehusstrukturen i Hedmark.

Men sett i et langsiktig perspektiv kan en undre seg på om den ikke også ble bestemmende for at regjeringen nå vil bestemme at det blir et spesialistsykehus i Moelv og akuttsykehus i Lillehammer – og Elverum.

For Hamar er dette de spilte tårers kamp, men det faktum at Hamar tapte sykehuskampen i 1919, har medført at Hamar også har tapt i senere runder – inkludert den aller siste.

Dersom Hamar hadde fått flertall i fylkestinget i 1919 og det nye fylkessykehuset hadde blitt bygget i Hamar og ikke Elverum, ville svært mye sett annerledes ut.

I 1925, da det nye fylkessykehuset i Elverum sto ferdig, var det til sammen hele 27 sykehus rundt om i Hedmark. Men de fleste var små.

Det var fylkessykehuset i Elverum som definitivt ble det største og viktigste. At fylkeskommunen i 1964 overtok de kommunale sykehusene på Tynset, Kongsvinger og Hamar endret ikke den situasjonen.

På slutten av 1960-tallet kom det et krav fra sentrale myndigheter om at alle fylker skulle ha sitt eget sentralsykehus. Da arbeidet fylkestinget seg faktisk fram til et kompromiss: Bygging av et nytt sykehus for Hamar-regionen på Sanderud, modernisering og utvidelse av fylkessykehuset i Elverum og en fordeling av sentralsykehusfunksjonene de to sykehusene i mellom.

Men kompromisset sprakk for sola. Sentrale myndigheter bestemte i 1972 at sentralsykehuset skulle samles på ett sted – og stedet var Elverum. Hamar tapte igjen.

Det var knallhard rivalisering mellom Hamar og Elverum disse årene. Likevel er det et faktum at etter at sykehusene ble samlet administrativt i 1995 til Sentralsjukehuset i Hedmark (SsH), og funksjoner ble omfordelt sykehusene i mellom, bedre samarbeidet mellom de to sykehusene seg betraktelig.

Neste avgjørende runde i sykehuskampen kom noen år senere. Da ble det faktisk vedtatt både av styret i Sykehuset Innlandet og i Helse Sør-Øst at det skulle bygges et erstatningssykehus på Sanderud for «gamle» Hamar sykehus i forbindelse med at det akuttpsykiatriske tilbudet på Sanderud skulle rustes opp, blant annet gjennom et nytt akuttpsykiatrisk bygg.

Fra 2005 lovet både statsminister og ulike helseministre at erstatningssykehuset skulle bygges – ja, det kunne stå klart i 2015.

Men vedtaksprosessen trakk ut. Det var åpenbart at sentrale krefter jobbet for en annen løsning.

Til tross for styrevedtakene både i Sykehuset Innlandet og Helse Sør-Øst om et erstatningssykehus, vedtok styret i Helse Sør-Øst i desember 2008 at byggingen skulle utsettes.

Styret forsikret at byggingen skulle gjennomføres, men den måtte stilles i bero inntil nye sykehusbygg i Østfold og Buskerud var gjennomført. Arbeidet med erstatningssykehuset skulle «gjenopptas når det er finansielt grunnlag for det».

Det var de første tegnene på at Hamar ville bli taperen - igjen. Hadde erstatningssykehuset blitt bygd på Sanderud, ville mye sett annerledes ut.

I mellomtiden ble det jobbet ganske intenst med en annen modell: Nytt hovedsykehus for Innlandet «ved Mjøsbrua». Forutsetningen var at sykehusene i Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum skulle nedlegges. Denne modellen ble vedtatt med et stort flertall i styret i Sykehuset Innlandet.

Det var alminnelig oppslutning om vedtaket ellers også. Men så sprakk jo enigheten totalt da det viste seg at Lillehammer fortsatt skulle ha et akuttsykehus. Det ville altså bli to akuttsykehus med tre mils avstand i nordenden av Mjøsa.

Statsminister Jonas Gahr Støre lovet i sin 1.maitale at Mjøssykehuset i Moelv kommer. Det han ikke sa noe om var hva som skulle skje i Elverum.

Men Støre ville ikke sagt dette uten at saken var avklart med regjeringspartner Senterpartiet. Det er helt åpenbart at Senterpartiet og partileder Trygve Magnus Vedum har fått gjennomslag for at det også blir en form for akuttsykehus i Elverum – i tillegg til elektive funksjoner. Hamar taper igjen.

Og så kan en reflektere så mye en vil om hva som hadde skjedd om den ene stemmen i 1919 hadde vippet i Hamars fordel. Men det er altså de spilte tårers kamp.