Styrelederne i Romedal, Stange, Løiten og Vang almenninger har i et innlegg i HA 14. januar gitt uttrykk for sine synspunkter på en mulig fusjon mellom Glommen og Mjøsen. Vi finner grunn til å stille store spørsmål ved noen av forutsetningene som styrelederne tar.

LES styreledernes innlegg fra 14. januar her.

For det første ser det ut til at styrelederne allerede har konkludert med at det er store fusjonsgevinster å hente ut, selv om vi foreløpig har fått fram lite analyser som bekrefter at det er tilfellet. Hva bygger påstanden på om at volum avgjør tømmerprisen? Dokumentasjon og erfaring eller håp? Hva bygger de store forventningene om billigere tømmerhandel på? Analyser og erfaring eller håp?

Det er på ingen måte opplagt og dokumentert at større volum gir høyere tømmerpris og bedre lønnsomhet for skogeier. I dagens markeder for skogsråstoff til industri ser vi ikke noe som tilsier at prisen blir høyere om en selger en, to eller tre millioner kubikkmeter tømmer i markeder som omfatter store deler av Skandinavia for sagtømmer og Nord-Europa for fiber/massevirke. Etter vårt syn er det mye viktigere å være god som industrileverandør enn å være stor for å oppnå gode priser.

Et svært viktig perspektiv er i hvilken grad en eventuell ny organisasjon kan få større utviklingskraft og evne til å utvikle nye løsninger. Kostnadseffektivitet må kombineres med innovasjonsevne. Uansett har forhandlingsutvalgene nå satt i gang ytterligere utredning. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det.

Direkte oppsiktsvekkende er styreledernes åpenbare skepsis mot at skogandelslagene skal engasjere seg med eierskap i skogindustri. Vi vil hevde at norsk skognæring og norsk skogindustri ville sett helt annerledes ut om ikke skogsamvirket hadde vist vilje og evne til å ta store løft gjennom strategisk eierskap til industri. Tre sentrale eksempler er Borregaard, Norske Skog og Moelven.

Borregaard ble kjøpt tilbake fra utenlandske eiere i 1917. Selskapet har blitt et av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffinerier. Med Norske Skog klarte skogsamvirket å etablere et industriselskap fra grunnen av som etter hvert skulle bli en global industriaktør, og som i sin tid spilte en avgjørende rolle i strukturering og konsolidering av norsk treforedling.

Til tross for dramatiske endringer i trykkpapirmarkedet er Norske Skog fortsatt største forbruker av massevirke og flis i Norge. Moelven ble kjøpt tilbake fra finske eiere i 2006. Målet var å beholde Moelven-konsernet samlet og på norske hender, og å skape en motor i utviklingen av tremekanisk industri. Skogeierne har sørget for at Moelven har fått et stabilt eierskap med langsiktig, industriell horisont. Det er ingen selvfølge at det skulle gå slik uten et sterkt engasjement fra skogeierne. Dette handler ikke om å «leve av minner» som styrelederne flåser med, men å bygge videre på, og opprettholde evne til å handle strategisk når det trengs.

Det er litt overraskende at nettopp talspersoner fra almenningene er så klare på at andelslagene ikke skal kunne samle opp kapital for investering i industri. I almenningene på Hedmarken er det jo nettopp dette som har vært modellen som har vært praktisert i mange tiår. En har holdt tilbake kapital for å engasjere seg i industri eller i eiendomsutvikling, ikke minst i fjellet, for å kunne tilføre de bruksberettigede større verdier over tid.

For skogbruket i Innlandet er veivalget som nå skal gjøres for Glommen og Mjøsen av aller største betydning. Det vil også kunne påvirke utviklingen i hele skognæringens verdikjede. For vår del vil vi på dette stadiet være mest opptatt av å få fram gode analyser som viser hva en fusjon kan innebære. Slik at en kan komme fram til en konklusjon tilpasset analysen - og ikke omvendt.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.