Norges nye regjering er større enn noen regjering tidligere, målt i antall statsråder. Det er sikkert mange gode grunner til en økning av antall statsråder som vi i Glommen ikke vil ha noen mening om.

En regjering skal settes sammen for å løse de utfordringer samfunnet står overfor. Men om vi hadde blitt spurt, ville vi ha understreket at klima og miljø er to helt sentrale utfordringer framover. De er i dag i samme departement, men det ligger innebygd motsetninger i politikkområdene som gjør at vi mener at en oppsplitting av Klima- og Miljødepartementet i to departement – ett for klima og ett for miljø – ville være naturlig.

NRK hadde nylig et oppslag om at det å plante 1.000 milliarder trær ekstra i verden, ville nøytralisere alle menneskeskapte utslipp de siste 10 år. På den andre siden er Naturvernforbundet jevnlig ute med bekymringer for mer hogst i Norge til tross for at skogbruket i Norge de siste 100 år har mangedoblet stående kubikkmasse og ikke er i nærheten av å utnytte skogens potensial i dag. Norsk skogbruk kan øke produksjonen, øke karbonbindingen og øke plantingen ytterligere.

Skogen kan spille en stor rolle i klimapolitikken basert på en bærekraftig forvaltning av arealene. Trær viser kraften i å bruke naturens egen CCS-mekanisme, fotosyntesen, til karbonbinding. Verden har allerede 3.000 milliarder trær, så NRK-oppslaget er ikke urealistisk. Men i Norge jobber heller KLD med mer vern og forbud mot bruk av for eksempel Sitka-gran, selv om Sitka på Vestlandet er en uhyre effektiv og ikke minst billig karbonbinder.

Det er derfor langt fra sammenfallende interesser som preger klima og miljø på vårt og antagelig flere områder. For eksemple alle FNs klimascenarier inneholder skog som en viktig del av klimaløsningen. FNs klimapanel er tydelig på at skog og trær må forvaltes og brukes meget aktivt som karbonbinder om verden skal lykkes med å begrense temperaturstigningen i verden. Det må plantes nytt, pleies og tynnes aktivt for å øke skogen og trærnes tilvekst og evne til CO2-binding dersom skogen skal yte maksimalt i klimasammenheng.

Ute i hverdagen ser vi derimot at det motsatte ofte prioriteres av miljøsiden. De ønsker å verne mest mulig og fokuserer på restriksjoner som begrenser skogens potensial som klimaaktør. De prioriterer en skogskjøtsel som ikke optimaliserer skogens produksjon. Dette til tross for at offisielle miljøindikatorer viser at norsk skogbruk er i bedring med den skogskjøtselen vi i dag praktiserer. Debatten blir ofte svært «svart-hvitt» og ender i forbud og pålegg i stedet for å få fram at noen steder er en strategi riktig, andre steder kan en utmerket godt leve med en annen. Man blir nesten hensatt til å tro at deler av miljøsiden er klimafornektere. De vil ikke bruke naturens egen CO2-bindingsmekanisme optimalt for å stogge temperaturøkningen i verden.

Skogbruket har måttet ta inn over seg vedtaket om at 10 prosent av norsk skogareal skal bli vernet og få pleie seg selv. Det er dermed enorme arealer som avsettes til biologisk mangfold for å sikre framtiden, men i lys av klimaproblematikken burde vi da også ha som mål at de øvrige 90 prosent kunne forvaltes klimaaktivt og bærekraftig?

Skogen er viktig for mange og det vil være mange meninger om hvordan den skal forvaltes. Vi trenger en motvekt mot et ensidig miljøfokus og et effektivt forsvar for at bærekraftig drift av skog faktisk er sentralt for å unngå en «kokende planet». Granavolden-erklæringen viser slik sett veg ved å poengtere at vern i Norge skal gjennomføres slik at det får minst mulig negativ effekt på verdiskapings- og sysselsettingspotensialet skogressursen har, men det gjenstår å se om forvaltningen følger opp de positive politiske signalene. Alternativet til oppsplitting av klima og miljø er at de to departementene Landbruk og Næring må se det å forsvare bærekraftig forvaltning av vårt ressursgrunnlag som kanskje sine mest sentrale oppgaver.

Biologisk mangfold er viktig, det har skogbruket tatt alvorlig og tilpasset seg. Faren er heller at vi unnlater å bruke naturens egne rensesystemer optimalt, fordi altfor mye natur ikke skal utnytte sitt potensial for vekst og karbonbinding. Kostnadsmessig finnes ingen menneskeskapte teknologier som er i nærheten av å konkurrere med naturen om vi evner å bruke det fornuftig. Derfor spør vi, har vi behov for et ett departement med fokus klima og ett med fokus miljø? Det er åpenbare motsetninger mellom disse to hensynene og vi trenger å balansere fokuset.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.