169 ordførere har i felles opprop gitt klart uttrykk for at rovviltforvaltningen må endres.

Våre organisasjoner er enige og mener tiden er inne for å innse at forvaltningen av de store rovdyra i Norge er feilslått. Nå må statsministeren ta grep.

Stortinget har ved en rekke anledninger hatt rovviltpolitikken til behandling og gitt klare føringer for hvordan de store rovdyra skal forvaltes. De følges ikke opp av Regjeringen i praktisk forvaltning.

Vi vil gå igjennom de 5 viktigste «pilarene» i norsk rovviltforvaltning, og belyse hvorfor vi mener forvaltningen er feilslått:

Pilar nr 1: Den todelte målsettingen

Den todelte målsettingen i rovviltforvaltningen er vedtatt av Stortinget flere ganger. Den innebærer at det skal sikres bærekraftig forvaltning av rovdyra, samtidig som hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser ivaretas.

De senere åra har vi sett dreining i forvaltningen som i stadig større grad går i favør av de store rovdyra, på bekostning av hensynet til enkeltmennesker, næringsdrivende og bygdesamfunn.

Flere av rovdyrbestandene er langt større i dag enn da hovedtrekkene i rovviltpolitikken ble utformet på 1990- og 2000-tallet.

Balansen mellom rovdyr og andre hensyn er i dag forskjøvet langt utenfor målbildet Stortinget har tegnet opp.

Pilar nr 2: Geografisk differensiert forvaltning

Siden begynnelsen på 2000- tallet har landet vært delt inn i rovviltprioriterte og beiteprioriterte områder.

Dette skulle gjøre det lettere å nå bestandsmålene samtidig som det skulle skape forutsigbarhet for beitenæringene.

I dag ser vi i stedet at forvaltningssonene utvikles i retning av rovdyrreservat der rovviltet er totalfredet. Beskyttelsen av beitenæringene i de beiteprioriterte områdene legges det langt mindre vekt på.

Utøvere i beiteprioriterte områder legger nå ned livsverket sitt som følge av rovdyrbelastningen. Dette understreker tydelig at den geografisk differensierte forvaltningsmodellen ikke praktiseres slik Stortinget har forutsatt.

Pilar nr 3: Bestandsmål vedtatt av Stortinget

En sterkt medvirkende årsak til den skjerpede konflikten rundt rovviltforvaltningen er at den norske delen av ulvebestanden vokser kraftig og ligger langt over det vedtatte bestandsmålet.

Den direkte årsaken til de store demonstrasjonene vinteren 2016/2017 var at regjeringen til tross for dette, trakk tilbake kvoten for lisensfelling av ulv som var vedtatt av rovviltnemndene.

Det er avgjørende for troverdigheten og tilliten til rovviltforvaltningen at Stortingets bestandsmål ikke blir overskredet.

Etter at Stortinget behandlet spørsmålet om felling av ulv våren 2017, avgjør nå et faglig og politisk skjønn når terskelen for å tillate felling er nådd.

Å henvise til manglende grunnlag i Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen for å avslå lisensjakt i ulvesonen er ikke lenger holdbar begrunnelse.

Pilar nr 4: Regional forvaltning

I rovviltforliket fra 2011 ble det slått fast som mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skulle styrkes.

Likevel ser vi at de regionalt oppnevnte rovviltnemndene i realiteten har et minimalt handlingsrom og en svært krevende arbeidssituasjon. Nemndene blir ofte overprøvd av departementet.

Rovviltnemndenes mulighet til å påvirke rovviltbelastningen ut fra et regionalt ståsted er minimal.

Våre organisasjoner mener målet om å styrke den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen ikke følges opp i praksis.

Pilar nr 5: Konfliktdemping

Det er i en årrekke brukt betydelige ressurser over statsbudsjettet til konfliktdemping i forbindelse med rovdyrproblemene.

Konfliktdemping var ett av de viktigste målene med rovviltforliket i 2011. Allikevel ser vi at konfliktnivået knyttet til rovdyrpolitikken er høyere enn noensinne.

De store demonstrasjonene vinteren 2016/2017 var et tydelig signal om at det er stor motstand mot myndighetenes rovviltpolitikk i befolkningen. Konfliktnivået er ytterligere økt etter dette.

Det er begrenset hvor langt man kan nå med konfliktdempende tiltak når de underliggende problemene ikke blir løst.

Bare en rovviltpolitikk som i større grad tar utfordringene til lokalbefolkning og næringsdrivende alvorlig vil være reelt konfliktdempende i denne saken.

I høst skal regjeringen ta stilling til lisensfelling av ulv kommende vinter. Rovviltnemndene har vedtatt felling av tre familiegrupper innenfor ulvesonen, og klagene på vedtaket ligger nå til behandling i Klima- og miljødepartementet.

Dersom det ikke vedtas lisensfelling i ulvesonen til vinteren, vil det oppfattes av mange som en endelig bekreftelse på at ulvesonen skal være et ulvereservat. Dette vil vekke kraftige reaksjoner. Nye fakkeltog kan bli resultatet.

Våre organisasjoner mener det er nødvendig med uavhengig gjennomgang for å se nærmere på hvordan den vedtatte politikken på rovviltområdet har blitt gjennomført i praktisk forvaltning, og i hvilken grad Stortingets vedtak og intensjoner blir fulgt opp. Vi ber om at det iverksettes en slik evaluering.

Vi ber om at landets statsminister tar grep og sikrer at Stortingets vilje gjennomføres i praksis. Dette innebærer at hensynet til enkeltmennesker, næringsdrivende og lokalmiljø må vektlegges langt sterkere i forvaltningen av de store rovdyra enn i dag.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.