MENINGER

For meg er dette et uttrykk for manglende kulturøkologisk kompetanse og mangelfull kulturhistorisk innsikt og viser et fragmentarisk natursyn.

Som et resultat av den historiske og teknologiske utviklingen av jordbruket, tok bruken av naturlige slåttemarker til jordbruksproduksjon slutt for flere tiår siden. Men det er viktig å understreke at høsting av naturlig vegetasjon har fortsatt som utmarksbeite i størstedelen av landet. Utmarksbeite gir på mange måter svært lik vegetasjon og artssammensetning som i det historiske slåttelandskapet.

Slåttemarkene hadde sin funksjon som viktige fôrressurser, og denne slåtten startet i slutten av juni, og fortsatte helt til snøen kom, avhengig av vegetasjonstyper og nærhet til gården. Det som ble slått sist, var myrene og ute på sjøene. De tidligst slåtte områdene ble etterpå brukt til etterbeite. Som et resultat av dette hevdregimet, fikk vi en natur som ble sterkt påvirket av denne høstinga, såkalte blomsterenger.

Solavhengige og konkurransesvake arter ble favorisert av denne måten å hevde naturen på, og arter som blomstrer på ettersommeren gikk eksempelvis fram i de områdene som ble tidligst slått. Å slå for seint medfører at vegetasjonen sturer, og dermed vil høstartene få vanskeligere vilkår. Dessuten slo bonden for å få vinterfôr, og slo han de mest produktive områdene for seint, fikk fôret svært liten verdi.

Det nærmeste vi i dag kommer de historiske slåttemarkene er vegkantslåtten (med noen viktige forskjeller), selv om det er noen slåttemarker som også blir holdt i hevd musealt.

Det er en grunn til at det er så fargerikt med blomster langs vegkantene og at det er et yrende insektliv der (i motsetning til utafor vegkantslåttsonen). Den primære årsaken til vegkantslått er av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Men en viktig bieffekt er et sammenhengende nett av slåttemarker på kryss og tvers gjennom det fagre landet vårt. Vegvesenet slår for det meste til riktig tidspunkt, og følger på mange måter de samme tidspunktene som i det historiske slåttelandskapet.

Artene i vegkantene er tilpasset det historiske slåtteregimet, og dagens vegkantslått. Statens vegvesen må derfor få utføre jobben sin av trafikksikkerhetsmessige årsaker, og fargerike blomster og insekter setter tydeligvis stor pris på det. De fortjener en stor takk, og ikke ris!

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00