I tre år har det overordnende temaet for Verdensdagen for psykisk helse vært «Identitet og tilhørighet». Det første året var temaet å møte forandringer som en naturlig del av livet, det andre året å finne glede, 10.oktober i år handlet det om å være raus.

Raushet er nevnt med så mange synonymer, fra uegennytte til offervilje til nestekjærlighet og gavmildhet. Hva legger du i ordet?

«Kjærligheten til vår neste innebærer ganske enkelt å være i stand til å si: Hva går du gjennom?» Det var den franske filosofen Simone Weill som sa disse ordene. For meg ligger mye av kjernen ved det å være raus i dette spørsmålet.

Vi møtes på gata, snakker sammen i telefonen, kommuniserer via sosiale medier, og vi spør hverandre «Hvordan går det?», «Hvordan står det til?».

Det er enkle fraser der vi oftest forventer korte og positive svar. Når motparten har svart sitt «Bra» eller «Greit», så kan vi gå videre til vær og vinder og praktiske gjøremål.

LES OGSÅ: De er ikke som oss

Vi har åpnet høflig, fått svaret vi ønsker oss og trenger ikke nødvendigvis bruke mye mer tid på å snakke om følelser og behov.

Å være raus innebærer å stille hverandre spørsmål, men det fordrer også at vi har rom for de lange svarene. At vi er oppmerksomme mot hverandre.

Simone Weill sa også at «Oppmerksomhet er den sjeldneste og reneste formen for sjenerøsitet».

«Hva går du gjennom?»

Du må tid og rom for svaret som kommer, enten det er positivt eller negativt, langt eller kort.

Det hjelper lite å stille spørsmål om vi ikke også har rom for å lytte til hverandre for å forstå hverandre bedre.

Du må ha tid til å ta et skritt tilbake og reflektere, uten å dømme.

For min egen del må jeg innrømme at jeg har en lang vei å gå når det gjelder det å stille spørsmål.

Jeg vet at jeg er en ganske oppmerksom lytter og at jeg har et stort rom for folk. Men jeg må stadig jobbe med meg selv for å bli bedre til å stille spørsmålene som gjør at de rundt meg forstår at jeg har dette rommet.

Jeg regner med at vi er mange som har et slik forbedringspotensial, og at flere av oss er opplært til nettopp å ikke stille for mange spørsmål fordi vi ikke skal være til bry eller tråkke over andres grenser.

Fra vi er ganske små har vi lært raushet gjennom å dele leker med søsken og ta hensyn ved å slippe andre foran oss i kassakøen, men samtidig er også mange av oss oppdratt til å ikke stille spørsmålene som viser at vi har rom for hverandres ulikheter.

«Du kan da ikke spørre folk om noe sånt» og «Dette er ikke noe å snakke om», er begge gjenkjennelige fraser.

Det sies at raushet er medfødt. Om det er slik, tror jeg at endel av oss har vært gjennom en effektiv avlæringsprosess når det gjelder det å våge å gå inn i komplekse samtaleemner og vie hverandre tid. Jeg tror også at dette er ganske avgjørende for ensomheten mange kjenner i dagens samfunn.

Raushet krever at vi er i stand til å gå ut av komfortsonen

Da jeg jobbet frivillig med flyktninger på akuttmottak høsten 2015, opplevde jeg en raushet mellom mennesker som jeg sjelden har sett. Det sies at raushet smitter, og kanskje har vi nordmenn mye å lære av folk fra andre kulturer når det gjelder å våge spørsmål med lange svar.

En kveld kjente jeg ei hånd på skuldra og snudde meg. Bak meg sto et menneske som så på meg og rakte meg en telefon med spørsmålet, «Hvorfor har du så mye sorg i øynene dine?»

Jeg måtte snu meg bort. Å oppleve at et menneske som hadde vært på flukt gjennom fem måneder og sto midt i et kaos av uvisshet og frykt viste en slik raushet, ble for mye for meg.

«Hva går du gjennom?», det var det som ble sagt, med litt andre ord.

Å være raus handler ikke bare om hvordan vi møter menneskene rundt oss, men også om å vise raushet med oss selv.

Å være raus med andre begynner kanskje nettopp med det å være raus med seg selv. Vi må godta at vi ikke alltid strekker til i forhold til hva vi tror samfunnet forventer av oss, at vi feiler i ny og ne, at vi må sette gode mål for oss selv framfor å sammenlikne oss med andre.

Vi må lære å tilgi oss selv når vi har trådd feil og våge åpenhet rundt vår egen sårbarhet som mennesker.

Det er for såvidt enkelt å reflektere rundt egenomsorg og raushet på et papir, når det gjelder å praktisere levereglene må jeg erkjenne at jeg fortsatt befinner meg i læregropa i en alder av 43 år.

Jeg har ofte en liten skapning på skuldra som dømmer meg når jeg ikke når opp til det jeg tror forventes av meg, og jeg kan være redd for å lempe bagasjen min over på andre om jeg viser sårbarhet. At læringen kommer så sent i livet tror jeg igjen handler mye om å være opplært til å ikke være til bry.

Raushet er en viktig faktor for identitet og tilhørighet.

Da jeg møtte mannen min sa han nettopp «Vi må være rause med hverandre».

Det stemmer at raushet smitter, og stadig lærer jeg litt mer om hvilken betydning det har i forhold til min egen identitet.

Løftet om raushet skaper et fundament, det gir meg tilhørighet. Og ikke minst, tilhørigheten har erstattet mye ensomhet.

«Kjærligheten til vår neste innebærer ganske enkelt å være i stand til å si: Hva går du gjennom?»

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.