Det viser seg at tre kan gi store reduksjoner i klimagassutslipp, samtidig er trebygg raskere å oppføre uten å være mer kostbart. Men hva venter vi på?

La oss være ærlig, på tross av lange tradisjoner, betydelig kunnskap og store mengder råvarer så går det litt treigt med å få norsk byggebransje til å vende blikket mot de dype skoger. Derfor er det laget en landsdekkende kampanje på Facebook og LinkedIn, som skal skape engasjement og trygghet blant politikere, kommunale ansatte som jobber med eiendom, byggherrer og entreprenører. Dette er nytt for mange og krever mer informasjon.

Kampanjen er forankret i «Ordførere for tre» og det treårige Interregprosjektet «The Bioeconomy Region» og gir eksempler og nyttige råd på hvordan man kan tilrettelegge for å bygge på en klimasmart og økonomisk måte. Hedmark og Oppland fylkeskommuner har sammen med Innovasjon Norge finansiert «tredrivere». Tredriverne har hatt som arbeidsoppgave å øke den lokale bruken av tre i nybygg og rehabilitering av offentlige bygg til kommuner og fylkeskommunene. Satsingen har gitt resultater med økt bevissthet og økt bruk av tre i offentlige bygg.

I Brumunddal bygges nå verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, som vil bli over 80 meter høyt. Dette er foreløpige siste trinn på en utvikling som begynte med de lange tredragerne som holder taket på hovedflyplassen på Gardermoen og Vikingskipet oppe. Uavhengige tester viser at sikkerheten i Mjøstårnet er minst like god som i et hus bygd i stål og betong. I tillegg gir dette bygget en stor miljøgevinst i form av reduserte utslipp av CO₂. Neste trinn i bruk av miljøvennlig tre bør være ny Mjøsbru i tre.

Hedmark og Oppland fylkeskommuner deltar også i «The Bioeconomy Region». Fokuset er på små- og mellomstore bedrifter med innovasjoner og skogen som råvare. Prosjektet vil synliggjøre mulighetene i regionen til å utvikle skogsbasert bioøkonomi. Alt vi kan lage av olje, kan vi også lage av tre. Her finnes stort potensial for å videreutvikle treteknologi til byggeindustrien, digitalisere hogst og transporter og videreutvikle sagbruksteknikk. Prosjektet finansieres av fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold i Norge, i samarbeid med regionene Värmland og Dalarna, Paper Province og Europeiske regionale utviklingsfondet Interreg Sverige-Norge. Prosjektpartnere er i tillegg et stort antall selskaper, høyskoler og universitet i Norge og Sverige.

Mye ligger til rette i Norge og det er stor interesse for den såkalte bioøkonomien, som treindustrien er en del av. Bioøkonomi tar utgangspunkt i at vi bruker og gjenbruker ressurser som er en del av dagens kretsløp på jorda. Fossile råvarer basert på olje og gass tilfører vårt kretsløp råvarer som ble skapt i et kretsløp for millioner av år siden. Dette skaper seriøse problemer. Utnytter vi de muligheten som ligger innenfor bioøkonomien kan vi raskere slutte å bruke råvarer som skaper problemer i vårt kretsløp, og forurenser luft, vann og jord.

Vi har store ambisjoner om å redusere egne utslipp i Norge 30 % i 2020, 40 % I 2030 og utslippsfrie I 2050. Gjennom bioøkonomien kan vi nå disse målsettingene raskere, samtidig som vi bidrar til å skape næringsutvikling, vekst og arbeidsplasser. Derfor satser Hedmark og Oppland fylkeskommuner på bioøkonomi, og har sammen laget en egen bioøkonomistrategi. Vi håper at dette arbeidet, og fokus på økt bruk av tre i bygninger skal være en pådriver i det grønne skifte vi alle ønsker oss og er avhengig av.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00