Det viser seg at tre kan gi store reduksjoner i klimagassutslipp, samtidig er trebygg raskere å oppføre uten å være mer kostbart. Men hva venter vi på?

La oss være ærlig, på tross av lange tradisjoner, betydelig kunnskap og store mengder råvarer så går det litt treigt med å få norsk byggebransje til å vende blikket mot de dype skoger. Derfor er det laget en landsdekkende kampanje på Facebook og LinkedIn, som skal skape engasjement og trygghet blant politikere, kommunale ansatte som jobber med eiendom, byggherrer og entreprenører. Dette er nytt for mange og krever mer informasjon.

Kampanjen er forankret i «Ordførere for tre» og det treårige Interregprosjektet «The Bioeconomy Region» og gir eksempler og nyttige råd på hvordan man kan tilrettelegge for å bygge på en klimasmart og økonomisk måte. Hedmark og Oppland fylkeskommuner har sammen med Innovasjon Norge finansiert «tredrivere». Tredriverne har hatt som arbeidsoppgave å øke den lokale bruken av tre i nybygg og rehabilitering av offentlige bygg til kommuner og fylkeskommunene. Satsingen har gitt resultater med økt bevissthet og økt bruk av tre i offentlige bygg.

I Brumunddal bygges nå verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, som vil bli over 80 meter høyt. Dette er foreløpige siste trinn på en utvikling som begynte med de lange tredragerne som holder taket på hovedflyplassen på Gardermoen og Vikingskipet oppe. Uavhengige tester viser at sikkerheten i Mjøstårnet er minst like god som i et hus bygd i stål og betong. I tillegg gir dette bygget en stor miljøgevinst i form av reduserte utslipp av CO₂. Neste trinn i bruk av miljøvennlig tre bør være ny Mjøsbru i tre.

Hedmark og Oppland fylkeskommuner deltar også i «The Bioeconomy Region». Fokuset er på små- og mellomstore bedrifter med innovasjoner og skogen som råvare. Prosjektet vil synliggjøre mulighetene i regionen til å utvikle skogsbasert bioøkonomi. Alt vi kan lage av olje, kan vi også lage av tre. Her finnes stort potensial for å videreutvikle treteknologi til byggeindustrien, digitalisere hogst og transporter og videreutvikle sagbruksteknikk. Prosjektet finansieres av fylkeskommunene Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold i Norge, i samarbeid med regionene Värmland og Dalarna, Paper Province og Europeiske regionale utviklingsfondet Interreg Sverige-Norge. Prosjektpartnere er i tillegg et stort antall selskaper, høyskoler og universitet i Norge og Sverige.

Mye ligger til rette i Norge og det er stor interesse for den såkalte bioøkonomien, som treindustrien er en del av. Bioøkonomi tar utgangspunkt i at vi bruker og gjenbruker ressurser som er en del av dagens kretsløp på jorda. Fossile råvarer basert på olje og gass tilfører vårt kretsløp råvarer som ble skapt i et kretsløp for millioner av år siden. Dette skaper seriøse problemer. Utnytter vi de muligheten som ligger innenfor bioøkonomien kan vi raskere slutte å bruke råvarer som skaper problemer i vårt kretsløp, og forurenser luft, vann og jord.

Vi har store ambisjoner om å redusere egne utslipp i Norge 30 % i 2020, 40 % I 2030 og utslippsfrie I 2050. Gjennom bioøkonomien kan vi nå disse målsettingene raskere, samtidig som vi bidrar til å skape næringsutvikling, vekst og arbeidsplasser. Derfor satser Hedmark og Oppland fylkeskommuner på bioøkonomi, og har sammen laget en egen bioøkonomistrategi. Vi håper at dette arbeidet, og fokus på økt bruk av tre i bygninger skal være en pådriver i det grønne skifte vi alle ønsker oss og er avhengig av.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.