Nav-skandalen rulles nå ut i full bredde. 36 uskyldige mennesker er idømt fengselsstraff. De er stemplet som bedragere.

Tallet i seg selv er rystende. Men når vi blir kjent med noen av skjebnene ser vi dimensjonen av det som virkelig fortjener merkelappen skandale.

Noen orker nemlig å dele det de har opplevd som veldig skamfullt.

De har blitt nedkjempet av en gigant av en etat som du skal være ganske ressurssterk for å klare å kommunisere med. Ikke alle Nav-klientene er det. De er i Nav-systemet nettopp fordi de har falt utenfor. De møter Nav når de er i en av sine mest utfordrende faser i livet.

Jeg har vært tett på mennesker som i perioder av sitt liv har vært tvunget til å leve sitt liv på Navs nåde. Det har vært en opprørende opplevelse.

Man skal være ganske sterk, og slett ikke ha psykiske lidelser for å tåle kontrollregimet til Nav.

Mens stortingspolitikerne leter etter nye muligheter til å redusere stønadene, driver Nav sitt «tilsyn», med meldekort, stikkprøvekontroller og krav om et visst antall jobbsøknader.

Som Remo Martinsen så treffende formulerte det i et debattinnlegg i HA nylig: «Nav hjelper deg helt til bunns».

Nav-klientene betraktes med et mistenksomt blikk, hvor alle er potensielle trygdemisbrukere. Har vi glemt at det norske trygdesystemet bygger på at du skal få hjelp når du trenger det?

Det er blant annet dette våre månedlige skatteinnbetalinger skal sikre oss.

Denne holdningen er ikke bare skapt av Nav. Den er også skapt av det politiske flertallet på Stortinget. For har vi ikke helt siden Bjarne Håkon Hanssens dager som helseminister blitt vant til å høre parolen om at « … de må komme seg opp om morran»?

Politikerne ser for seg Nav-klienter som får tusener i arbeidsavklaringspenger, mens de soler seg på en strand i Spania.

Ta dem, og ta dem hardt!

Ta fra dem paraplydrinkene, og få dem hjem til kalde Norge! Nav’erne har blitt en gruppe det er lov for oss alle å ta. Det politiske signalet fra dagens borgerlige regjering har forsterket denne holdningen.

Og kanskje er det noe av grunnen til at Nav-ledelsen var påfallende treg med å innrømme feilene og avslutte klappjakten?

Men det er vanskeligere å innta denne holdningen når vi nå får kunnskap om hvem de er, de 36 uskyldige menneskene som Nav fikk dømt til fengselsstraff.

NRK fortalte historien til 53 år gamle Kari Eldbjørg Vindenes fra Sandnes som oppholdt seg delvis i Sverige og Frankrike mens hun mottok arbeidsavklaringspenger.

Kravet fra Nav på 186.000 kroner endte med at hun tilsto grovt bedrageri og fikk 30 dagers betinget fengsel.

«Det er greit å vite at du ikke er en kriminell», sier hun til NRK.

Danske Susanne Lindberg Bock (69) ble dømt for grovt bedrageri og falsk forklaring.

11 måneders fengsel som nå er ferdig sonet, og krav om tilbakebetaling av 900.000 kroner.

Til Aftenposten forteller hun at hun fikk tilbake 72.000 kroner på skatten i fjor og 50.000 kroner i år.

Nav beslagla alt.

«Hun er uføretrygdet og i en vanskelig økonomisk situasjon». het det i tingrettens dom. Hun slapp derfor i det minste å betale saksomkostningene.

VG forteller om en mann med kreft.

I tillegg led han av psoriasis, allergi, stive fingre, problemer med føtter og knær, ryggoperert, laktoseintoleranse og osteoporose.

Han fikk krav om å betale tilbake arbeidsavklaringspenger på rundt 600 000 kroner etter at NAV fant ut at han hadde sendt inn meldekort fra utlandet.

Forbrytelsen disse menneskene har gjort seg skyldig i, er altså at de har oppholdt seg i et annet EU- eller EØS-land mens de mottok ytelser.

Nå viser det seg at de hadde rett til det.

En ting er at de er idømt fengselsstraffer de ikke skulle hatt. I tillegg har Nav fratatt mange mennesker deres økonomiske livsgrunnlag.

For ikke bare har de inndratt pengene de mente mottakeren hadde fått urettmessig. I tillegg stoppet også alle framtidige ytelser som for eksempel arbeidsavklaringspenger.

Hva skulle disse menneskene leve av?

Nav så ikke på det som sitt problem.

På toppen kommer skammen de fleste vil kjenne over å bli dømt som en bedrager. En kriminell. Den forsvinner ikke så lett.

De toer sine hender og vil rydde opp nå, arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og Nav-sjef Sigrun Vågeng. Men det er først etter at skandalen har blitt offentlig kjent.

Vi vet nå at det tok to år fra Trygderetten første gang meddelte Nav at loven ble tolket feil, til Nav faktisk sluttet å forfølge trygdemottakerne.

Det tok ti måneder fra arbeidsminister Anniken Hauglie (H) ble varslet om feilen hos Nav, til offentligheten fikk vite det.

Dette var ikke noe som skulle prioriteres.

Men nå er det en annen tone. Vi kan alle identifisere oss med ofrene, fordi de har fått et ansikt og et liv. Et ødelagt sådan. Nå skal feilene rettes opp, og mange vil få erstatning. Det er bra og helt nødvendig.

Men de verdiene vi ser preger både Nav og regjeringen må også endres som en følge av denne saken. Arbeidslivet blir i stadig større grad for de sterke og de friske. Da må vi som samfunn betale prisen for at det finnes mange som faller utenfor.

Kan vi håpe at Hauglie og Vågeng skjønner at de snarest bør levere nøklene sine som en følge av skandalen? De slipper heldigvis å stå i kø hos Nav.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00