Næra-saken er inne i sitt tredje år. Ringsaker kommune har avdekket at 14 hytte- og grunneiere har begått en massiv privatisering av stranda langs Næra. Planutvalget i Ringsaker vedtok i juni i fjor at hele 42 hytter, båthus, grillhytter og boder nå rives. Ulovlige campingplasser må også bort.

Tidlig denne uka avdekket HA at også kommunestyrerepresentant Helge Vestheim (Ringsaklista) har tatt seg til rette langs den idylliske innsjøen midt i Ringsaker.

Ni av hytte- og grunneierne har klaget på vedtakene. I de siste ukene har fylkesmannen avvist klager på rekke og rad. Avslagene kan ikke ankes.

Det gjenstår å se om noen av lovbryterne våger å ta sakene sine til rettssalen. Da HA avslørte det som skulle bli starten på Næra-saken, campingplassen til Jan Tore Hemma, ante vi lite om omfanget av ukulturen som senere skulle bli avdekket.

Det store gjennombruddet i Næra-saken kom sommeren 2013 da HA på førstesiden kunne presentere Jan Tore Hemmas staselige tømmerhytte i strandkanten.

Det er grunn til å stusse over hvorfor ikke lokalpolitiker Vestheim la kortene på bordet da Næra-saken sprakk for fullt sommeren 2013. Det framstår som et mysterium hvordan den profilerte bygdelistepolitikeren åpenbart trodde han kunne sitte stille i båten mens ulovlighetene ble rullet opp langs strandlinjen i sak etter sak.

Kanskje Vestheim hadde lest og funnet trøst i Ringsaker Blad og GD, som tidlig forsøkte å bagatellisere lovbruddene.

«Skjult kriminalitet under snøen», ironiserte GDs Einar Odden som etter fattig evne harselerte med HAs dekning av saken.

«Er dette et Skup», spurte RBs Ivar Bae samme lørdag som to av HAs journalister foredro om Næra-saken på SKUP-konferansen i Tønsberg.

HA har ikke hatt voldsom støtte i midtre deler av Ringsaker for sin dekning av Næra-saken. Økonomisk sett har nok ikke Næra-saken vært særlig lukrativ heller, men kanskje har vi fått litt kreditt på den journalistiske kontoen?

Jeg får av og til spørsmål fra folk om hvorfor Næra-saken er så viktig. Det åpenbare svaret er at folk flest må forholde seg til plan- og bygningsloven samt lokale reguleringsplaner. Dessuten pleier jeg å be folk gå strandlinja mellom Furuberget og Jessnes stasjon, slik at de selv kan finne svaret.

På denne strekningen har det i flere tiår vært reneste «ville vesten». Resultatet er at strandsonen langs Mjøsa er uframkommelig på grunn av gjerder, hytter, hus og andre innretninger i strandsonen.

Det er all grunn til å kritisere Ringsaker kommune for unnfallenhet når det gjelder Jessnes.

Derimot har kommunen og politikerne i Ringsaker vært håndfaste i Næra-sakene. De folkevalgte har heller ikke hatt noe valg. Byggeforbudet i strandsonen er innskjerpet av Stortinget, og regionale myndigheter er nådeløse både i uttalelser og i ankesaker.

En setning går igjen når fylkesmannen kommer med sine avslag: «Byggingen virker sterkt privatiserende på strandsonen».

Det er grunn til å spørre om utbyggerne langs Næra kan ha gamblet på en tilgivelse dersom de skulle bli avslørt. Selv om innsjøen er grunn har utbyggerne tatt seg vann over hodet.

Fylkesmannen slår fast at ingen har krav på dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. Dermed går det mot riving av hytter, plattinger, utedoer, campingplasser og moloer.

Næra-saken reiser også noen ubehagelige spørsmål. Hvem bygde de ulovlige hyttene? Dersom det er entreprenører med ansvarsrett inne i bildet, er det flere enn oppdragsgiverne som har sittet musestille i Næra-båten. Har du ansvarsrett er du forpliktet til å sjekke at det er gitt byggetillatelse.

Og hva med kommunale tilknytningsavgifter samt eiendomsskatt på hytter som er oppført ulovlig? Hva med eventuelle utleieinntekter på hytter og campingplasser?

Det er også til å undres over hvordan kommunale takstmenn kunne unngå å registrere de ulovlig oppførte byggene da Ringsaker kommune i 2006 registrerte samtlige bygninger for å skrive ut eiendomsskatt.

Dro de skyggelua godt ned i øynene da de passerte byggverk som ikke sto oppført på kartet?

Hvem visste hva rundt Næra? Den kollektive og offentlig uttalte omsorgen for hverandres unnlatelsessynder bekrefter vel at den ulovlige byggingen i strandsonen utviklet seg til en ukultur, der det lokalt var sosialt akseptert å ta seg til rette.

Og med en allmenningsbestyrer og en politiker blant de mest nevenyttige og arbeidsomme i strandsonen var den etiske standarden satt for andre grunneiere og hyttefolk rundt innsjøen.

Allmenningsbestyreren jobber daglig med plan-og bygningsloven i Ringsakfjellet. Politikeren bør forholde seg til både statlige og lokale regler for byggeforbudet i strandsonen. Ingen av dem kan skylde på at de ikke visste at man måtte søke om byggetillatelse.

Våset fra grunneierne om at hytter, badebrygger og plattinger åpner opp stranda for allmennheten vinner ikke gehør hos verken kommunen eller fylkesmannen. Tvert imot slår begge instanser fast at «byggverkene bærer preg av tilrettelegging for grunneiers private bruk. For allmennheten vil den i stor grad virke privatiserende».

Nå gjenstår det å se om myndighetenes kontante håndtering av Næra-sakene berger det lille som er igjen av uberørt strandsone i Ringsaker.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00