Miljøverndepartementet inntar plutselig, uten begrunnelse, det stikk motsatte standpunkt (a) i forhold til det som det har hatt tidligere (b), men hevder at dette hadde de alltid ment. Og ikke nok med det: Departementet hevder at dette har også Stortinget alltid ment – og viser til de relevante dokumenter. Som ingen leser, får vi tro, ettersom de sier det stikk motsatte.

Er dette opplegg til en humoristisk sketsj med selvironisk vri, klekket ut til underholdning på departementets julebord?

Nei. Det inngår som ledd i regjeringsadvokatens framstilling av et saksforhold i en norsk rettssal i millenniets første år 2001.

Retten legger så denne framstillingen til grunn for sin dom i saken – med henvisning til de samme dokumenter. Som viser at det var Stortingets mindretall som fire år tidligere hadde inntatt standpunkt a, mens flertallet hadde lagt standpunkt b til grunn for sitt vedtak.

Dommen i saken blir på denne måten korrekt ettersom det er mindretallets tolkning av Norges internasjonale forpliktelser – standpunkt a – som etter hvert viser seg å være det korrekte.

Namsrettsdommen av 16.02.2001 gikk ut på at en flokk ulver lovlig kunne felles slik myndighetene hadde bestemt. Rabalderet og støyen omkring dette og jakten som fulgte ble godt dekket av norske medier. Myndighetenes helomvending og rettens feilaktige framstilling av lovgivers vedtak fire år tidligere ble ingen oppmerksom på. Får vi tro.

Men nå har noen gjort oppmerksom på det. Så hvorfor kan ikke da ikke pressen skrive om det?

Hvorfor vil ikke politikerne svare på spørsmål om det?

Hvorfor faller det ikke Brennpunktredaksjonen i NRK at dette kan være en interessant sak?

En dåre kan spørre.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00