I romjulen så vi filmen «Kongens nei» på NRK-TV. En god film, men på slutten gir den etter min mening et skjevt historisk bilde av kongens opptreden. Jeg er ikke historiker, men har mine opplysninger om begivenhetene den gang fra mitt gode vennskap med Haakon Lie. Mang en gang satt vi to og pratet om den tiden.

Før tyskernes framrykking i Hedmark, kom Haakon Lie til Hamar der han demonterte og lastet opp daværende NRK-sender på en lastebil for så å bruke den siden som regjeringens kringkaster under flukten nordover. Haakon var også med i bygging av veibarrikader ved Elverum. Han var etter det tett på regjering og konge i dagene som fulgte etter 9.april 1940.

LES OGSÅ: Kongens nei - ikke hele historien

Det er skapt mange myter om kong Haakons resolutte opptreden i de dager, og de gjentas delvis i filmens sluttfase. Haakon Lie sa det slik: «Den som sa nei til okkupanten den gangen var utenriksminister Koht og regjeringen», noe et gulnet dokument i Riksarkivet, datert 10.4.1940 så riktig forteller. Statsråd ble holdt den dagen i Nybergsund, Trysil, og de vedtok følgende: «Statsrådet tilrådde kongen å meddele avslag på det ultimatum som Tyskland har stilt om å utnevne major Quisling til statsminister». Kongen var før det i villrede, men regjeringens holdning var klar. Den sa nei, noe kongen formidlet videre til sendemann Brauer. Nå snus sannheten på hodet i filmen «Kongens nei».

Selv om Haakon Lie var republikaner, så hadde han mye til overs for kong Haakons forsvar av vårt demokrati både i de dager og i tiden som fulgte etter 1940. De to samtalte en del i den perioden, og Haakon Lie sa at « det var som å snakke med hvem som helst. De sa jo at han var dårlig på skolen, men det var en mann med sunt hestevett».

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00