Sentrale representanter for flertallet i Hamar kommunestyre hevder stadig at deres høyeste prioritet etter siste kommunevalg, var å rydde i Hamar kommunes økonomi.Det har de i egne øyne greid.

Graver man litt i denne påstanden, fremstår den som en sannhet med modifikasjoner. I Kommunal Rapports analyse av 10. desember 2018, finner man en interessant kurve. Av denne fremgår det at noe «dramatisk» skjedde i landets kommuner- ikke bare i Hamar- i perioden 2013/2014. Driftsresultatet i Hamar kommune- som i de fleste andre kommuner- falt dramatisk.

Sammenholder man dette med tallene fra SSB over kommuneøkonomien i perioden 2013-2016, ser man et tilsvarende bilde:

Driftsresultat:

2013: 7.166

2014: 1.773

2015: 9.170

2016: 15.522

Spørsmålet blir da: Hva skjedde i 2013 som hadde slik effekt på kommuneøkonomien? Jeg skal selvsagt ikke insinuere for mye, men nevner at H/Frp overtok i oktober 2013. Statsbudsjettet for 2014 var altså deres. Er det grunn til å tro at blant andre Høyres ordførere- og kommune-Norge forøvrig protesterte så heftig at man måtte ta rev i seilene de kommende årene?

Min uærbødige påstand er at dagens flertall i Hamar kommunestyre kom til «dekket bord» med blant annet lave renter og god skatteinngang. Det var selvsagt heller ingen ulempe at man fikk en rådmann som var passe hard i klypa. Jeg kan ikke huske endringsforslag ut over promillenivå i forbindelse med budsjettbehandlingen i denne perioden.

Noen synes å mene at en kommune - som en bedrift - skal arbeide for å oppnå det beste mulig Økonomiske resultat. For meg er ikke pengene målet i en kommune. De er «oljen» som skal sikre best mulig tjenester til innbyggerne. At en kommune skal drive mest mulig effektivt, er neppe noen uenig i.

Kanskje slipper vi å høre mer om dagens flertalls fortreffelige økonomistyring i valgkampen? Man kan i alle fall håpe

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00