I leserinnlegg i ulike aviser de siste dagene får Kari-Anne Jønnes (H) og Vegard Riseng (H) det til å høres ut som det er postnummer alene som skal bestemme hvilken videregående skole elevene i Innlandet skal gå på. Slik er det selvfølgelig ikke.

Da saken om inntaksordning i videregående skole ble behandlet politisk før sommeren, gikk fellesnemnda inn for at nærskoleprinsippet skulle gjelde, i motsetning til karakterbasert inntak, eller «fritt skolevalg» som noen liker å kalle det.

Utdanningsforbundet i både Oppland og Hedmark gikk inn for det samme.

Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at elevene fortsatt skal ha mulighet til å velge hvilket utdanningsprogram de ønsker, men at de blir styrt til den skolen (som har det utdanningsprogrammet de ønsker) som ligger nærmest der de bor.

Det vil si at en elev fra Magnor som ønsker å gå på Helse- og oppvekstfag, blir styrt til Kongsvinger og ikke til Hamar.

Og en elev fra Gran som ønsker å ta studieforberedende med musikk blir styrt mot Hadeland videregående og ikke til Gjøvik eller Nord-Østerdal videregående på Tynset.

Det kan imidlertid gjøres unntak fra hovedregelen av tungtveiende helsemessige, sosiale eller pedagogiske grunner, og ved ønske om spesiell fagfordypning.

LES OGSÅ: Nye retningslinjer: Slik blir skolevalget i Innlandet fylket

Et viktig argument for å velge denne inntaksmodellen er at man ønsker å unngå en konkurranse blant elevene, som kan resultere i at noen skoler får mange elever med et høyt karaktersnitt, mens elever med lavere karaktersnitt må reise langt for å komme inn på en skole der snittet ikke er så høyt.

I vårt vidstrakte fylke ville dette medført flere unge hybelboere, noe som ifølge forskning på feltet kan resultere i at flere slutter og færre fullfører og består videregående opplæring.

Det kan også bli vanskeligere for denne elevgruppa å komme inn på utdanningsprogrammene de ønsker seg, noe som igjen kan føre til redusert skolemotivasjon og økt fare for å falle fra.

Et annet viktig poeng er at nærskoleprinsippet kan motvirke sentralisering av skolestrukturen i fylket.

Hvis skoler i tettbygde strøk øker i popularitet, vil søkningen falle på distriktsskolene. Da er det grunn til å frykte for distriktsskolenes eksistensgrunnlag.

En desentralisert skolestruktur kan være et mål i seg selv, både som distriktspolitisk virkemiddel og som tiltak for å sikre at man fanger opp alle elever og gir dem et godt tilbud.

Et annet argument for å velge nærskoleprinsippet er at man ønsker en tilbudsstruktur som er forutsigbar for både skoleeier og elevene. Dette er særlig viktig når vi står foran en dramatisk nedgang i antall ungdommer i alderen 16–18 år.

Det vil være enklere å dimensjonere tilbudene på de ulike skolene når man i større grad vet hvor elevene kommer fra og hvor mange de er, og elevene vil til enhver tid vite hvilke utdanningsprogram som tilbys hvor.

De videregående skolene er viktige regionale utviklingsaktører, og tilbudsstrukturen må tilpasses næringsliv og arbeidsmarked i lokalsamfunnene.

Stabile skoler med studietilbud tilpasset det lokale næringslivet er avgjørende i denne sammenhengen, spesielt ute i distriktene. Vi mener en inntaksmodell som ivaretar nærskoleprinsippet gir best forutsigbarhet og er best egnet til dette formålet.

«Våre skoler er drømmeskoler», sa Riseng under den politiske debatten om inntaksmodell i sommer. Nå advarer Jønnes og Riseng mot knuste drømmer.

Vi i Utdanningsforbundet Innlandet forutsetter at både skoleeier, skoleledere, lærere og elever bidrar til at alle de videregående skolene i Innlandet er drømmeskoler, med mulighet til å oppfylle ungdommer i Innlandet sine drømmer.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.