I HA 4. april ble Anita Ihle Steen intervjuet som Innlandets leder i Arbeiderpartiet. Det er svært positivt at hovedfokus var bioøkonomi og det grønne skiftet.

Men Anitas svar sa meg at hennes kjennskap til området var unyansert, ja faktisk mangelfullt.

Hva er «Bioøkonomi»? Jo, det er en økonomi basert på produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser som skog, jord, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer. Bioøkonomi er egentlig et annet ord for begrepet det grønne skiftet. Dette er et enormt område og med mange delområder herunder bioenergi.

Det blir galt hvis leserne får det inntrykk at det ikke har skjedd eller skjer noe i Innlandet.

Det var følgende uttalelser fra Anita som fikk meg til å stusse når journalisten spør: «Det har blitt snakket om det grønne skiftet lenge. Har det skjedd for lite?»

På dette svarer Anita: «Vi har vært veldig gode på å prate om det. Det har vært nødvendig for å få fullt fokus på dette, men nå er det på tide å ikke bare snakke, men faktisk å gjøre noe.»

Og hun så for seg følgende utvikling: «- gradvis vridning fra fossilt til grønn økonomi. Skog og jord i stedet for Olje og gass.»

Hennes utsagn vitner om at hun umulig kan ha særlig kjennskap til at det faktisk skjer mye innen deler av bioøkonomien i Innlandet. SINTEF lanserte i 2018 sin rapport «Gull i grønne skoger?». Men heller ikke her er den konkrete situasjonen i Innlandet nevnt i særlig grad.

La meg beskrive kort dagens situasjon:

• I 1980 ble Norge første fjernvarmeanlegg basert på lokale bioressurser startet opp i Trysil. I dag forsyner det sentrum i Trysil og store bygg i Trysilfjellet med miljøvennlig varme.

• I dag er det fjernvarmeanlegg i alle byer og større tettsteder i Innlandet, som lager varme på samme måte som anlegget i Trysil. Fra Eidskog og Kongsvinger i sør via Kirkenær og Elverum, Løten, Hamar, Brumunddal, Moelv, Gjøvik og Lillehammer til Tynset og Tolga i nord finner vi store og små biobaserte fjernvarmeanlegg.

• I Brumunddal og Kirkenær foredles bioressursene fra skogen til pellets og fyringsbriketter som brukes over hele Sør-Norge og noe i Sverige.

• To steder produseres det strøm, det er på Trehørningen i Hamar og i Kirkenær. Dette er den høyeste grad av foredling av bioressursene i dag. Avfallet som brennes på Trehørningen har et stort innslag av biomasse, og fjernvarmen forsyner store deler av Hamar.

• I Lillehammer gjøres matavfall om til våtgjødsel, kompost og biogass.

• I Innlandet er det i dag mer enn 600 gårdbrukere som i løpet av de siste 20 åra har bygget lokale varmeanlegg som bruker flis, halm eller ved som brensel, og som forsyner flere hus på gården. Anleggene fordeler seg med omtrent like mange i Hedmark og Oppland.

Uttalelsene fra Innlandets Ap-leder om at lite skjer blir etter dette feil. Alle de aktiviteter jeg har nevnt resulterer i at Innlandet i dag dekker sitt stasjonære energibehov med en betydelig andel fornybare energikilder, og andelen er mye større enn landsgjennomsnittet. Denne satsingen har ikke kommet av seg sjøl, ja mange ulike offentlige støtteordninger har vært til uvurderlig hjelp opp gjennom årene.

Vi bruker nå svært lite olje til oppvarming av bygninger. Tatt i betraktning at Innlandet er Norges desidert største skogfylke er dette ikke så rart. Men det er viktig at våre politikere er klar over situasjonen, og tar det med seg når de skal diskutere kommende trinn i det grønne skiftet. Sitatet «For å vite hvor du skal, så må du vite hvor du står», gjelder også her.

Når infrastrukturen i form av fjernvarmerør i bakken er på plass, er produksjon av varme fra bioressursene slik jeg har vist tidligere ganske enkelt. Å produsere strøm fra trevirke er betydelig mer krevende. Men det er når vi for eksempel snakker om produksjon av nye og avanserte drivstoff som bioetanol at vi må vise nyskaping og kreativitet. Dette er bare ett av mange nye produkter innenfor bioøkonomien. Borregaard er ledende på området i dag.

Hva trengs for å komme videre? Det trengs i det minste kunnskap og kreativitet, gründerskap og kraftfulle industrielle miljøer. Så trengs det kanskje aller mest risikovillig kapital, og da er spørsmålet:

Har vi denne miksen av innsatsfaktorer her i Innlandet for de store løftene videre? Kanskje et mer offensivt spørsmål er: Hvordan skal vi skaffe oss slike innsatsfaktorer her i Innlandet?

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.