Jeg glemmer ikke mitt første møte som lokalpolitiker. Det fylte meg med en interessant blanding av avmakt, fascinasjon og ydmykhet for protokollføring.

Jeg var nettopp blitt folkevalgt, altså valgt av folket (dvs. nominasjonskomiteen i partiet hadde satt meg opp på ei liste, som enkelte greip og putta i stemmeurna. Jeg var altså ikke valgt BORT av folket, en liten del av det, men det var ikke så verst det heller.)

Det var noen uker til kommunestyret skulle samles. Bortsett fra at jeg hadde vært ordenselev et par perioder i tredje klasse, med ansvar for å pusse av tavla, sortere og dele ut melk, hadde jeg aldri hatt noen verv. Den gangen var det forresten bare H-melk, så det var ikke så mye å sortere heller.

Tanken på hva jeg nå hadde begitt meg ut på, var derfor påtrengende. Altså passa det fint med en myk start på et møte i det ene arbeiderlaget til Hamar Arbeiderparti.

Det sto allerede en liten gjeng utenfor Folkets Hus på Hamar da jeg kom. De konverserte lett, som man sier, og jeg kjente igjen et par av ansiktene.

Det første jeg merka meg, var at de andre brant for så mye. Jeg brenner for næring, sa han ene. Jeg forbrenner næring, skulle jeg til å svare, men her var det ikke tid for ordspill. Men å brenne for næringsvirksomhet, gikk det an?

Jeg var interessert i å følge med på politikk, jeg var opptatt av enkelte områder, ja, til og med fryktelig engasjert kunne jeg bli, gjerne over korte tidsrom på la oss si tre minutter, men BRENNE?

Vi tusla inn i møtesalen. Der ble vi møtt av lange bordrekker, kringle, og kaffe på pumpekanner, og snart skulle jeg få erfare at møter i politikken ikke er noe slendrian.

Det er protokollføring, detaljert saksliste, det er møteleder og taletid og skille mellom replikk og innlegg. Det er stram regi. (Likevel er de fleste møter altfor lange. Hva om det IKKE hadde vært stram regi?)

Forresten var tegnet for replikk å holde langfingeren og pekefingeren opp, som en saks. Det samme som peace-tegnet. Her betydde det replikk, noe som i verste fall kunne resultere i det motsatte av peace. Merkelig.

Men så skjedde det noe som var mer enn merkelig, og som nesten blåste meg av stolen.

Etter innledningen og nærmest ut av ingenting, utarta møtet til en debatt om hvorvidt Norge skulle gå inn for en generell bevæpning av politiet! Den ene etter den andre skvatt opp på talerstolen og holdt flammende innlegg. Hva var dette?!

Hvorfor skulle vi, en liten gren av kommunepartiet på Hamar, vedta en uttalelse om en stor, nasjonal sak? Debatten i seg sjøl er jo viktig, men her var det ingen til å dekke den, og vi var ikke mer enn 25 stykker.

Siden skulle jeg lære at en sak fra et arbeiderlag kan bli oversendt årsmøtet i partiet, der den på nytt blir debattert og stemt over.

Så sender kanskje årsmøtet saken til fylkesårsmøtet, som tar stilling, og igjen sender den til programkomiteen på landsmøtet.

Denne komiteen siler hundrevis av vedtak, og bestemmer at et fåtall av dem skal opp til behandling, og DER kan det bli gjeldende politikk for partiet, som endelig kan gjøre det gjeldende for landet, dersom det blir flertall for det på Stortinget. Puhh!

Veien fra kringlebitene på Hamar, til gjennomslag på Folkets Hus på Youngstorget, er med andre ord så kronglete at alle vedtak av denne typen sannsynligvis vil fordampe underveis, ofte fordi det faktisk allerede ER gjeldende politikk (!)

Så hva var poenget? Hva var det jeg ikke hadde skjønt?

Mens jeg satt og grubla over dette, og det surkla fra pumpekannene, og fra lungene til han ene som minst måtte være 92, blei jeg imponert også.

Mange brukte ikke manus, de fletta inn selvopplevde historier og framsto med tyngde.

Det var også en ting. Hvor var tvilen? Jeg skal ikke kokettere med å si at jeg tviler på alt, for det tviler jeg på at jeg gjør, men ofte er det en liten tvil der.

Og jo mer kunnskaper jeg har om en sak, jo større sjanse er det for at alt fliser seg opp i en … ja, en flishaug av argumenter.

Det beste er antakelig å ha sånn passe peiling, slå i bordet, for deretter aldri å lese seg mer opp på saken.

Og jammen meg vakla ikke han med lungene opp på talerstolen!

Noen hjalp ham, men idet han fikk plassert de ru arbeidsnevene sine rutinert oppe på glattkantene på hver side, vokste han til en kjempe. Surklinga opphørte og han fortalte til knapt et øye var tørt.

Og i samme øyeblikk skjønte jeg det! Dette var politiske sluggere som elska debatten i seg sjøl. Det var underordna om det kom noe reelt ut av det. Her gjaldt det å hive seg med i dansen.

Jeg for min del kunne ikke annet enn å observere denne særegne politiske rumbaen en stund til.

Og hvis du lurer på hva det var vi egentlig vedtok, rundt generell bevæpning, så husker jeg det ikke. Vi var nok imot.

Jeg er uansett sterkt imot all bevæpning. Hvis det ikke er helt spesielle anledninger. For en bevæpning på hovedflyplassen på Gardermoen kan kanskje være lurt?

Eller kanskje ikke?

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.