Vi spiser omtrent 250.000 tonn brødvarer i året. Korn og korndyrking er viktig både for dyr og mennesker. Men selvforsyningen av matkorn her i Norge har sunket fra 70 prosent i 2005 til 46 prosent i 2012, og den er på nedadgående fortelles det. Vi må derfor innføre mere korn enn vi dyrker selv.

Mye av det vi innfører går til dyrefor. Ser man matkorn og mel til mennesker isolert, er selvbergingsgraden nede i bare 20 prosent. Under den globale mat-krisen i 2008 ble plutselig basisvarene i verden 50 prosent dyrere. Sterkt fallende egenproduksjon, tiltagende import, ustabil verdenshandel og økende bruk av plantegift, er problemer som politikerne våre må hanskes med, forslag om å få til et kornlager igjen er på trappene ser jeg. Jeg har ikke sett at det er skrevet så mye om dette når jordbruksforhandlingene er oppe og tilskudd fastsettes. Matjord bygges fortsatt ned, beitejorder gror igjen, gårdene som skal produsere mat til oss blir borte etter hvert, er halvert de siste 20 år. Giftsprøytingen skrives det lite om.

Av åkerland hvor korn dyrkes, blir 94 prosent giftsprøytet. Etter hvert er man kommet til at sprøytemidler her har liten eller ingen virkning. Mange korndyrkere har økt bruken av sprøytemidler mot muggsopper, men tegn tyder på at dette forsterker problemet kombinert med ensidig korndyrking og redusert pløying. Korndyrkerne i Norge burde vel få bedre politisk hjelp her? Det lønner seg bedre å være melkebonde enn korndyrker.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00