Hvis vi kan påvirke myndighetene våre gjennom valg til å fjerne de store norske miljøsyndene, har vi fremdeles det største problemet igjen: vårt personlige forbruk.

For å ta energiforbruket vårt først, så er det på 24-tusen kilowattimer (kWh) pr hode og år, eller ca 20 ganger så høyt som gjennomsnittet i verden. Om vi går med på en personlig kvote pr år på 12-tusen kWh, så kan man for eksempel bruke 2,5-tusen kWh til å kjøre 10-tusen kilometer med elbil, 9,5-tusen kWh til varmtvann, matlaging og boligvarme. Man kan spare kWh ved å installere solcellepaneler eller redusere strømforbruket med varmepumper, pellets- eller vedfyring eller knytte seg til vedfyrte fjernvarmeanlegg. Eller flytte sammen med andre.

Så måtte vi ha en måte å fordele den øvrige miljøbelastningen på. Kall det gjerne miljøkonto. La oss si at alle hvert år får tildelt 1000 miljøpoeng. Alle varer vurderes til et visst antall miljøpoeng avhengig av råstoffer, innpakning, fremstillingsmåte, fraktlengde etc. Kjøper man en fleece jakke produsert i Kina som før eller senere ender som mikroplast, bør den kanskje føre til trekk av 50 miljøpoeng.

En jakke av kortreist dun produsert i Norge vil kanskje bare føre til trekk av 5 Mp. En flytur til Spania fører til trekk av la oss si 400 Mp, 500 liter bensin 500 Mp, importert mat belastes med 2-4 ganger så mye som norsk etc, Dette kan ordnes digitalt knyttet til bankkortet om alle butikkvarer er merket med pris og Mp trekk, slik at du får skrevet ut miljøbelastningen pr artikkel og din gjenværende Mp saldo på kvitteringen. En slik ordning ville styrke norske produksjonsbedrifter og antakelig gi flere tusen nye arbeidsplasser.

Så må det være mulig å tjene miljøpoeng. Gjør man frivillig sosialt arbeide, hjelper eldre og uføre med hus- og hagestell eller jobber dugnad for idrettslaget bør man få Mp i forhold til innsatsen som da må innrapporteres i form av arbeidstimer. Kjøper du ved til eget forbruk, får du ekstra miljøpoeng. Plukker du plast får du Mp, planter du skog eller rydder kvist som kan kjøres i fliskutter etter hugst får du ekstra Mp, for å nevne noen av et stort antall miljøtiltak som gagner fellesskapet.

Tiltak av denne typen er fullt ut mulige i et digitalisert Norge. Men vil vi ofre friheten til å forbruke uhemmet av jordens resurser fordi vi har økonomi til det? Om vi lykkes med slike miljøtiltak, vil verden rette blikket mot hva vi gjør og kanskje følge etter. Vi trenger en debatt om hva som er mulig for oss. Eller skal vi vente til Øystein Sunde får rett i teksten: «Vi sitter og sover mens det blinker game over»?

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.