Internasjonal politikk handler om heltegjerninger og overgrep, demokratisering og diktatur, folkevalgte og politiske bøller.
IVAN KRISTOFFERSEN

Zimbabwes Robert Mugabe er ikke den eneste. I et intervju med Aftenposten 19. april pekte professor Helge Rønning på en rekke land sør for Sahara, der gamle frigjøringshelter har satt seg på makten og endt opp som despoter. I øyeblikket er Robert Mugabe internasjonal versting i overgrep, mord og undertrykking.
Samvittighetsløs diktator
Etter 27 år ved makten har nasjonens president forandret seg fra ung opprører med maoistisk bakgrunn til en samvittighetsløs diktator som har styrt det afrikanske land til avgrunnen. Nå truer den desperate 84 år gamle despoten å bli ved makten og forlenge sitt skrekkregime til 2010, til tross for at han tapte valget.

Nå tramper han opposisjonen under jernhælen, nekter å slippe løs velgernes dom og truer med krig mot sitt eget folk. I Robert Mugabes politiske verden er all politisk opposisjon et forsøk på å føre nasjonen tilbake til gamle koloniale tilstander.
Internasjonal politikk handler om heltegjerninger og overgrep, demokratisering og diktatur, folkevalgte og politiske bøller. Det er for eksempel fryktelig langt fra Nelson Mandelas sørafrikanske forsoning til Robert Mugabes forbrytelser mot velgerne. Nå ender mange mennesker fra Zimbabwe som flyktninger i det sørafrikanske grenselandet, der nye overgrep skjer uten at landets myndigheter kan stanse slagsmålene.

Skam
-Vi afrikanere bør bøye hodene i skam, sa den sørafrikanske biskopen og Nobel-prisvinner Desmond Tutu, som mener at samtlige afrikanske ledere bør fordømme Zimbabwes regjering. Trolig var kritikken rettet mot Sørafrikas president Thabo Mbekis, som lenge har forholdt seg taus om situasjonen i Zimbabwe. Nylig sa Mbeki at det ikke er noen krise i Zimbabwe, en uttalelse han i ettertid har beskrevet som en forsnakkelse.

Men de mange internasjonale reaksjonene har så langt ikke gjort inntrykk på Mugabe. Han fortsetter undertrykkelsen i åpen trass mot president George W. Bush, britenes statsminister George Brown, vår egen statsminister Jens Stoltenberg og for øvrig hele batteriet av internasjonale fordømmelser.

Mandela
Afrika er internasjonale politikk på sitt beste og på det verste. Det er Nelson Mandela som vokste ut av fengselscellen og ble Sørafrika første svarte president. Men det er også Robert Mugabe som tviholdt på sin fortid som frigjøringshelt og endte opp som undertrykker. Afrikansk politikk er helter og bøller på samme tid, utgått fra en generasjon svarte opprørere som kjempet mot koloniherrene.

Men Nelson Mandela og Robert Mugabe gikk i hver sin retning i det nye politiske terrenget, da kolonimaktene forlot Afrika og ble erstattet av diktatorer og flernasjonale selskaper.

Sjelegranskning
Det er elleve år siden Sørafrikas sannhetskommisjon startet den enorme sjelegranskingen etter årene med apartheid og det hvite mindretallsregimet. Et fattig folk som led under sykdom og vonde minner, gikk foran og viste veg. Forsoning ble til internasjonale politikk under det kloke lederskapet til den aldrende samvittighetsfangen Nelson Mandela.

Sett i det trøstesløse bakspeilet med alle overgrepene var Sørafrika et mirakel, ikke bare på det afrikanske kontinent. Nelson Mandela ble et politisk ideal i det internasjonale samfunn.

Voldsom kontrast
Den sørafrikanske forsoningen står i voldsom kontrast til Mugabe og historien om Zimbabwes frigjøring fra den britiske kolonimakten under den tidligere statsminister Ian Smiths Rhodesia. Men Mugabe er ikke den eneste som klamrer seg til makten og skaper seg en formue på å undertrykke sin egen befolkning.

I land etter land ble kolonimaktene byttet ut med geriljakrigere som forandret seg til despoter. De lever i luksus og hersker over folk som lever i en bunnløs fattigdom. Og de er med på å skape en ny bølge av flyktninger på jakt etter mat. Og på flukt fra overgrep.

Strekt lidende
I Sørafrika er ånden fra Nelson Mandela sterkt lidende under president Mbeki. Han blir beskyldt for ikke å ha presset Robert Mugabe til å stanse overgrepene og gi fra seg makten til opposisjonen som vant valget. For folk i Zimbabwe lokker Sørafrika som Afrikas rikeste land. Men mytene om melk og honning overskygges jevnlig av økonomiske og sosiale problemer, koblet opp til ledighet, ekstrem fattigdom og redsel for jobbene. Det er en vettskremt sørafrikansk befolkning som har gjort innvandrere til syndebukker for alt som går galt.

Faren er til stede for at Sørafrika kan endre seg. Framfor et fristed for toleranse og forsoning kan nasjonen ende opp som en arena for fremmedhat. I så fall er det arven fra Nelson Mandela som lider et nederlag. Mandelas livsverk ender opp med Zimbabwes Robert Mugabes.
De var to menn som endret verden, hver for seg i stikk motsatt retning.
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00