I det fantastiske NRK-fenomenet «Skam», er helsesøster ved skolen en av de ytterst få voksne karakterene vi møter.

Hovedpersonene i serien er som kjent ei gruppe ungdommer vi følger der de lever livene sine; på hyttetur, på hybelen og på fest, på rulling i russebussen, i skolens friminutt og hjemme på rommet.

Både lærere og foreldre er ganske perifere og nesten ikke-eksisterende i «Skam»-universet. Ungdommene snakker lite om dem og sjelden med dem - de voksne altså.

Heldigvis har de i stedet hverandre. De åpne ungdommene prater med hverandre om hooking (som ikke er mer mystisk enn det vi i gamle dager kalte klining), følelser, forelskelse. De omgås alle dilemmaene en kan komme opp i; egne (manglende) erfaringer målt opp mot andres, vold, narkotika, spiseforstyrrelser, selvtillit og hva som er vanlig seksuelt.

De støtter seg tungt på vennene sine, og får velmente råd, overraskende kritikk og til tider rørende støtte av hverandre. Og serien hylles fortjent for sin realisme, sin troverdige framstilling av hvordan virkeligheten kan være.

Men i de episodene der det virkelig drar seg til, kommer altså denne helsesøsteren inn i bildet.

For eksempel når det ligger an til at Vilde skal ha sex for første gang og trenger p-piller - helst allerede i kveld. Når Noora tror hun er blitt voldtatt og når Vilde er overbevist om at hun er blitt gravid. Når Isak ikke får sove fordi han grubler på den sterke forelskelsen i Even og om han selv er homofil.

Da går hovedpersonene til helsesøster på skolen. Gjerne sammen i flokk.

Nå fungerer riktignok helsesøster-karakteren i «Skam» litt som «comic relief». Hun er en litt snodig og kreativt tenkende dame som bryter ut i et dikt midt i en diagnose, men bidrar også dermed til å løsne på stemningen når det blir både anspent og intenst for hovedpersonene våre.

Samtidig har helsesøsteren åpenbart et erfarent blikk på hva som ligger under ungdommenes spørsmål og problemer. Hva er det egentlig de trenger? Kanskje er hun litt rar (hun er jo voksen), men hun er også en trygg havn.

Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at manusforfatterne har skrevet en helsesøster inn i «Skam». De vet at det trengs noen innslag av voksenpersoner i serien. De vet at ungdommene behøver en som kan hjelpe til når det blir for vanskelig - om det så bare er med å lytte til dem.

For selv om det er ganske vanlig å si til ungdom som støter på utfordringer at de bør «snakke med en voksen de stoler på» - er det ikke så enkelt å vite hvem denne voksne er.

Er det mamma? Bør hun vite dette om deg? Onkel? Bestemor? Vil de forstå? Faren til venninna di? Norsklæreren eller fotballtreneren? Har de greie på dette? Og kan du stole på at de ikke forteller det videre?

Selv om de aller fleste voksne vil bli beæret over tilliten - og vi alle bør stille oss åpne for den som spør - vil det for mange unge oppleves ganske fjernt å betro seg til en «tilfeldig» voksen i den nærmeste kretsen og be om råd hvis man tror man er homofil eller lurer på om man burde ha sex som 16-åring.

Det handler om sider ved livet som kanskje er både flaut, skamfullt, usikkert, spennende, teit, skummelt, ekkelt, rart og sårt.

Denne uka sto også et frustrert debattinnlegg på trykk i VG, med tittelen «Jeg er lærer, ikke legesekretær». Her forteller den anonyme læreren om en hverdag der han eller hun bruker mye av arbeidstida på å håndtere sensitive, private spørsmål fra elevene, slik at læreren tror han hadde hatt mer nytte av sosionomutdanning enn lærerskolen.

Det kan være alt fra angst til menssmerter eller en bestemor på dødsleiet, det er tannproblemer, psykiatri «og at jeg ikke vil vite», skriver læreren i debattinnlegget.

Også derfor er helsesøster absolutt nødvendig, både i ungdomsskolen og på videregående.

I november skrev HA om ungdommens kommunestyre i Stange, som krever at kommunen bevilger mer penger til den viktige tjenesten, så helsesøster kan være mer og oftere på skolen, tilgjengelig for elevene.

Johanne Dalsbø (15) fra Vallset, elev ved Romedal ungdomsskole, tok til orde for at noen få timer et par ganger i uka ikke er nok.

Pågangen er stor. Og det skal vi altså ikke bare være bekymret for. Det er mye bedre at ungdommene oppsøker råd, enn at de går og grubler aleine. Uten helsesøster, er man overlatt til Google for å finne svar på de store spørsmålene - en kilde som godt kan bidra til å svekke den mentale helsa framfor å hjelpe den som søker svar.

Behovet for å snakke med en støtteperson med taushetsplikt er menneskelig. Det føles trygt å betro seg til en profesjonell fagperson som vet hva hun snakker om og ikke sier det videre.

Med alt vi vet om presset og forventningene ungdom føler henger over dem, den psykiske uhelsen mange opplever og det alt for store frafallet vi har i videregående skole, er helsesøstertjenesten en avgjørende investering for framtida.

Hun kan være en ventil og et sikkerhetsnett der foreldre og lærere ikke nyter samme tillit eller har samme kompetanse.

De siste årene har da også regjeringen bevilget store summer til styrking av helsesøstertjenesten, men som det ble påpekt fra opposisjonen i Stange, har pengene der blitt brukt til mye annet, siden tilskuddet fra Staten ikke har vært øremerket. Det burde det vært.

Ungdom vet godt at det ikke er noen skam å spørre. De må bare få tilgang på rett person. Skammen har derfor de som ikke legger til rette for den muligheten.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.