Før re­form 94 måt­te man ha en viss gjen­nom­snitts­ka­rak­ter for å kom­me inn på vi­de­re­gå­en­de sko­le. Den nye re­for­men, ini­tiert og le­det av da­væ­ren­de ut­dan­nings­mi­nis­ter Gudmund Hernes, be­stem­te at alle ung­dom­mer som had­de full­ført grunn­sko­len vå­ren 1994 el­ler se­ne­re, had­de rett til en vi­de­re­gå­en­de opp­lær­ing i tre år. Før den tid fikk fak­tisk ikke alle 16-år­in­ger au­to­ma­tisk plass. Ei hel­ler var det slik at alle «måt­te» ta mer ut­dan­ning enn ung­doms­sko­le - og i alle fall ikke med en gang. Re­for­men har opp gjen­nom åre­ne fått mye kri­tikk for å gjø­re sær­lig yr­kes­ut­dann­in­gen for teo­re­tisk, og i 2006 ble re­for­men av­løst av Kunn­skaps­løf­tet.

Prin­sip­pet om vi­de­re­gå­en­de for alle er imid­ler­tid blitt stå­en­de. Og selv­føl­ge­lig er det i ut­gangs­punk­tet et rik­tig og vik­tig ret­tig­het. All norsk ung­dom bør ha mu­lig­het til en plass i vi­de­re­gå­en­de ut­dan­ning. Men da bør vi sam­ti­dig slut­te å und­re oss over at det fø­rer med seg fra­fall. For 16-år­in­ger som ikke be­står et ungdomsskolefag, de star­ter vi­de­re­gå­en­de i bratt opp­over­bak­ke. Det er kre­ven­de å ta inn over seg nytt pen­sum og til­eg­ne seg ny kunn­skap når ba­si­sen ikke er god nok. Vil vi unn­gå at ung­dom hop­per av, uten å full­fø­re, må vi kon­sen­tre­re inn­sat­sen om ung­doms­trin­net. Det er her for­eld­re, læ­re­re, vei­le­de­re, samt både for­men og kva­li­te­ten på un­der­vis­nin­gen og det pe­da­go­gis­ke opp­leg­get vil ha størst be­tyd­ning for ele­ve­nes kom­men­de evne og mo­ti­va­sjon til å gå hele sko­le­lø­pet. Venst­re fore­slår et eks­tra sko­le­år. Det ly­der nep­pe som mu­sikk i øre­ne på al­le­re­de skolemett ung­dom. Vi har mer tro på til­pass­ing av inn­hol­det i de ti­me­ne og åre­ne som al­le­re­de er der. Mer lær­ing i prak­sis og ve­sent­lig mer kon­takt mel­lom ele­ve­ne og «det vir­ke­li­ge liv» i be­drif­ter og på ar­beids­plas­ser.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00