Befolkningsveksten i Hamar-regionen fortsetter for fullt. Spesielt Hamar er i spiss, og kan notere en vekst på 269 innbyggere hittil i 2017. Det betyr både økte skatteinntekter og økte statlige overføringer. Men selvsagt er det også en manifestasjon av at Hamar framstår som et attraktivt sted å flytte til.

Slike utviklingstrekk har en tendens til å være selvforsterkende. De byene som vokser, vokser gjerne mer og fortere, mens de kommunene som har tilbakegang, har store utfordringer med å finne gode grep som kan stanse utflyttingen. Hamars vekst er på 0,88 prosent, noe som er over landsgjennomsnittet.

Så gjenstår det å se hvordan Hamar skal kunne bygge boliger i samme takt. Vi ser allerede en solid lekkasje til nabokommunen Stange, som kan tilby boliger tett opp mot Hamars grenser. Prosentvis er det Stange som er vekstvinner akkurat nå.

Ringsaker har også over tid gjort et målrettet arbeid for å få vekst. Vi merker oss at rådmann Jørn Strand tar sjansen på å børste støvet av sitt hårete mål om 35.000 innbyggere ved utgangen av 2018. Vi tror ikke Strand bør inngå noe veddemål på det tallet, men 215 nye innbyggere er det all grunn til å være fornøyd med.

Ser vi bort fra Løten er Hedmarken vekstmotoren i vårt fylke. På samme måte er det byene Lillehammer og Gjøvik som drar lasset i nabofylket Oppland. Det er selvsagt positivt at Hamarregionen opplever sammenhengende vekst over tid. For Hedmark fylke som helhet er det derimot større grunn til bekymring. Mange små kommuner sliter med synkende folketall. Også Elverum kan være i faresonen for å bli en fraflyttingskommune, selv om man har en vekst på fire nye innbyggere.

Disse kommunene blir sittende med den eldste delen av befolkningen, og dermed vil nedgangen bli forsterket år for år. Det er viktig å opprettholde livskraftige lokalsamfunn som kan framstå som et alternativ til de innbyggerne som ikke først og fremst søker byenes urbane livsform.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00