Med det går også jernbanedebatten over i en ny fase. Synsing og sterke meninger om hva som er riktige hovedgrep for utviklingen av Hamar, måles opp mot et faktagrunnlag som blant annet inneholder økonomiske og byggetekniske vurderinger.

Det kan være positivt for jernbanedebatten at vi nå så smått må begynne å forholde oss til et faktagrunnlag som skal gjøre det mulig å ta en beslutning både staten og Hamar kommune kan enes om. Meningsutvekslingen har til tider hatt preg av uforsonlighet mellom de skarpeste frontene.

I et debattinnlegg her i avisen i går avkrevde lederne for to velforeninger oss et svar på hvor Hamar Arbeiderblad står i jernbanespørsmålet. Vi ble anklaget for å «påvirke valgkampen» ved å innta en holdning til traséspørsmålet, og representere «særinteresser». La det derfor være klart: Vi anser oss fullt ut berettiget til å mene noe om både jernbanesaken og andre saker som er vesentlige for Hamar-regionen. Hevder man at en avis ikke bør ta stilling til slike spørsmål fordi det kunne påvirke en valgklamp, har man fullstendig misforstått medienes samfunnsrolle.

Det bør ikke være noen overraskelse at vi løfter fram betydningen av det som kalles byens «indrefilet». Hamar Arbeiderblad har på lederplass ved flere anledninger de siste årene argumentert for at jernbanen, hvis mulig, bør legges vekk fra strandsonen av hensyn til utviklingen av byen. Men som alle andre må vi forholde oss til utredningsarbeidet, også om fakta tilsier at jernbanen må gå langs Mjøsa. Målet om at dobbeltsporet faktisk kommer til Hamar i 2024 slik det er planlagt, bør være overordnet trasévalgene. Så vil faktagrunnlaget vise om dette også kan skje ved å frigjøre Hamars attraktive strandsone langs Mjøsa. Vi har uansett tro på at vi nå får en mer konstruktiv debatt, som i mindre grad er preget av skyttergravskrig.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00