Lagmannsretten har valgt å omgjøre dommene i den såkalte ulvesaken. Fire av ulvejegerne fikk reduserte straffer, mens en av de tiltalte gikk fri. Domstolen la til grunn at det ikke har foregått så alvorlig kriminalitet at uttrykket miljøkriminalitet kan brukes. Heller ikke mafiaparagrafen kan anvendes. I stedet er det naturmangfoldsloven jegerne dømmes etter.

Det mest interessante i dommen er lagmannsrettens vurdering av bevisene. Til tross for at straffenivået er redusert for samtlige tiltalte, er det nemlig ingen uenighet mellom tingrett og lagmannsrett om at det foregikk ulovlig jakt på ulv. Den konklusjonen ligger fortsatt fast. Det er ikke slik at jegerne har blitt trodd på sine forklaringer om at det var helt andre hensikter de hadde.

Derimot har lagmannsretten et annet syn på hvor alvorlig ulvejakten til de tiltalte var. Mens tingretten mente at det å skyte ulv innebærer å øke faren for total utrydding av ulv, er lagmannsretten mer i tvil om hvor utrydningstruet ulven er. Det pekes blant annet på den store tilførselen av ulv over svenskegrensa.

Ulvedommen er dermed så mye mer enn en dom avsagt over jegerne i Østerdalen. Den er et brennaktuelt innlegg i den pågående rovdyrdebatten, hvor landbruksnæringen i stadig sterkere grad nettopp etterspør dokumentasjon for at Norge skal ta et eget ansvar for å sørge for en norsk ulvestamme.

«Dommen bør også brukes som et utgangspunkt for en bred debatt om de konsekvenser rovdyrforliket har hatt for landbruk og bosetting i utkantstrøkene», skrev vi på lederplass etter at tingretten hadde avsagt sin kjennelse. Det har ikke blitt mindre viktig etter lagmannsrettens avgjørelse. Mellom jegere og Økokrim står det nå 1–1. Frikjente Svein Ove Nordsveen sier til Østlendingen at han håper dommen blir stående. Vi tror Økokrim gjør klokt i å sette punktum. Alvoret har nok seget inn i jegermiljøene. Med en ny ulvemelding på bordet bør dette i stedet være en prioritert sak for Stortinget.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00