Reiulf Steen har gått bort. Med ham mister Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen en av sine mest markante personligheter. Mange år etter at han forlot både de politiske tillitsvervene og yrkeslivet, fortsatte han å være en aktiv politisk debattant. Alltid glødende opptatt av sin politiske samtid, det preget livet til Reiulf Steen. Han var den siste av Arbeiderpartiets ledere som hadde en vanlig arbeiderbakgrunn. Reiulf Steen ble en samfunnstopp i Norge, med bare folkeskolen. Han kom inn i arbeidslivet som fabrikkarbeider, og slik var han i sannhet en del av den bevegelsen han representerte.

Reiulf Steen ble nestformann i Arbeiderpartiet allerede i 1965, bare 32 år gammel. Dette var samtidig som Trygve Bratteli overtok ledervervet etter Einar Gerhardsen, og Haakon Lie fortsatt var partisekretær. Det var en tid da sterke personligheter innenfor arbeiderbevegelsen utkjempet harde politiske slag om den politiske veien videre. Kampen mellom høyre og venstre innenfor sosialdemokratiet var definitivt ingen søndagsskole.

Reiulf Steen tilhørte venstresiden i partiet, og fikk betale for det. Han var den eneste av Arbeiderpartiets ledere de siste 90 år som aldri ble statsminister. Men han kan ta mye av æren for at ikke avskallingene i partiet ble større. Reiulf Steens visjonære politiske syn og hans ideologiske tilnærming, bidro til å fornye partiet. For dem som ønsket et åpnere og mer inkluderende Arbeiderparti, var han en viktig støttespiller.

De siste årene fortalte han også om sin bipolare lidelse, som hadde kostet ham så mye. Ikke minst i form av alkoholmisbruk, som han følte var nødvendig for å dempe lidelsen. I kjølvannet fulgte skandaler og rykter. Men Steen hadde et løftet hode også når han fortalte om denne delen av sitt liv. Med Reiulf Steens bortgang oppstår det et tomrom. Det er ikke politikere av hans kaliber og med hans bakgrunn i dagens Norge.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00