En barnehage er nærmeste nabo til et planlagt asylmottak for 40 enslige mindreårige asylsøkere på Brumund skole. Uønskede hendelser kan oppstå, og hvordan skal man unngå dem? De mest skeptiske har foreslått at det bygges et gjerde mellom asylmottaket og barnehagen, et gjerde så høyt at det ikke er mulig å hoppe over.

Samtidig preges riksnyhetene av to rettssaker. 14 år gamle Neda Ibrahim får ikke komme tilbake til Sandnes hvor hun har bodd i ti år, mens ni år gamle Farida fikk rettens kjennelse for at utvisningen var feilaktig. Hun kan fortsette på Dokka barneskole.

Felles for de to sakene er at de har skapt et stort engasjement i lokalmiljøet. Lærere, rektorer, foreldre og andre har rykket ut med følelsesladede appeller om hvor godt barna har blitt integrert i det norske samfunnet. Som barn flest gjør. Det kan virke som om vi ikke helt forstår at det er nye Neda’er og Farida’er som kommer hit til landet, når vi åpner asylmottak på Brumund skole og andre steder. Det er nye skolekamerater for våre barn, det er gutter og jenter som skal spille på det lokale fotballaget.

De har en annen hudfarge, et annet språk og andre skikker. Men hva får oss til å tro at deres første tanke er å hoppe over gjerdet til barnehagen? Hvilke uønskede handlinger tror vi de vil begå? Tvert imot er det klokt å ta imot dem på best mulig måte. Det gir grunnlaget for god integrering.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00