Erik Kristiansen tåler å bli kalt en drittsekk, sover godt om natta og har ikke snev av dårlig samvittighet. Ingen kan med andre ord beskylde den tidligere fagforeningsmannen og streikelederen for å være tynnhudet.

Men det er andre som synes det er merkelig at den tidligere lederen for Heismontørenes fagforening nå er i konflikt med nettopp sin gamle fagforening. Ja, Kristiansen har fått streikende arbeidere på nakken. Så langt har det gått at 18 ansatte i heisfirmaet Orona streiker for sin rett til en tariffavtale. Erik Kristiansen representerer ledelsen i Orona, og finner ingen grunn til å innvilge kravet til de streikende heismontørene.

I stedet henviser han til at det foreligger en lokal avtale i bedriften som gir de ansatte en årslønn på mellom kr 640.000 og 700.000 kroner i året. Den synes han er så god at tariffavtale er unødvendig. Men man skal vel ikke kunne kjøpe seg fri fra avtaleverket med god lønn, Kristiansen?

En tariffavtale er blant de grunnleggende rettighetene til arbeidsfolk, sier Jarl Kurud, leder for LO i Hamar. Det tror vi Erik Kristiansen egentlig er enig i han også, hvis han tenker 22 år tilbake i tid. I 1996 gjennomførte heismontørene en av de lengste streikene i norsk historie, fordi NHO ville erstatte den eksisterende tariffavtalen med en ny. «NHO ønsker å ta rotta på oss», sa Erik Kristiansen som den gangen var en kampvillig tillitsvalgt heismontør. Og han understreket: Det var ikke lønna heismontørene kjempet for, men rettighetene i den eksisterende tariffavtalen.

Det er ikke vanskelig å være enig med Jarl Kurud i at det å nekte de ansatte en tariffavtale er forkastelig. Enkelt sagt undergraver Erik Kristiansen det han oppnådde som fagforeningsleder for noe tiår siden. I tillegg stiller samme Erik Kristiansen til valg ved kommunevalget neste høst for Stange Arbeiderparti. Det er ikke saker som dette partiet hans trenger for å vinne det som kan bli en krevende valgkamp. Kristiansen gjør klokest i komme til enighet med fagforeningen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00