Vi kan bare forsøke å forestille oss hvilken endring i livet dette innebærer. Men kampen mot Statens Pensjonskasse skulle bli den kanskje aller tøffeste, fortalte den tidligere Afghanistan-soldaten til Hamar Arbeiderblad på lørdag.

Nesten åtte år tok det etter amputasjonen av beinet før han fikk erstatningsoppgjøret. Bragstad forteller om hestehandel, en tung psykisk prosess, og Statens Pensjonskasse som nektet å forhandle om forlik, men som likevel tok initiativet til å komme til enighet da det bare var noen få dager igjen til rettssaken skulle starte.

Det er selvsagt komplisert å beregne hva som vil være framtidig inntektstap for en person som blir invalidisert. Men vi forventer at særlig soldater som er sendt på oppdrag i landets tjeneste, får en behandling som så langt regelverket tillater legger til rette for god livskvalitet for den skadelidte. Dessuten bør sakene avgjøres så raskt som mulig, slik at en soldat som er invalidisert for livet kan komme i gang med planleggingen av sin nye livssituasjon.

Åtte års saksbehandlingstid er svært lenge, og ikke i nærheten av det vi mener man bør kunne forvente fra Statens Pensjonskasse. Å nekte mekling inntil det bare er dager igjen til saken skal for retten, tyder på at Statens Pensjonskasse presser forsikringstakeren psykisk så langt det er mulig. Pensjonskassens ledelse vil dessverre ikke bidra til gi innsyn i hvorfor Bragstad har måttet kjempe i åtte år.

Når juridisk direktør Rune H. Kristoffersen sier at « ... de fleste saker blir løst på en måte som skadelidte og SPK er fornøyd med», er det vanskelig å set at det er en god beskrivelse på prosessen til Kjetil Bragstad. Saksbehandlere og advokater mangler forståelse for den skadelidtes situasjon, sier Bragstad. Det kan definitivt se ut som denne kritikken rammer Statens Pensjonskasse.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00