Har en elev mer enn 10 prosent fravær i timene oppnås ikke standpunktkarakter i faget. Dermed får vi en innskjerping av dagens situasjon, etter at daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) avskaffet lokale fraværsgrenser i 2009.

Fravær i den videregående skolen er et betydelig problem. Det er selvsagt all grunn til å spørre om kravet til teoretisk utdanning har blitt trukket for langt, slik mange innen utdanningssektoren hevder. Men når videregående skole først har blitt et nåløye for å komme videre i utdanningsløpet, er det avgjørende at flest mulig faktisk fullfører.

Vi tror kunnskapsministeren har rett i at det er viktig å sende ut et tydelig signal. Som Røe Isaksen sier til Aftenposten: «Skulk er ikke greit». Men med det fraværsnivået vi har i dag er det ikke nok med verbale oppfordringer. 10 prosent er et betydelig fravær, og det å skape en forventning til elevene om at de skal prestere er også å ta dem alvorlig.

Elevorganisasjonen er ifølge Aftenposten svært kritiske til den nye fraværsgrensen. Det påpekes at det slett ikke er alt fravær som handler om skulk, men at det også kan skyldes mobbing, psykiske vansker eller turbulente forhold på hjemmebane. Slike forhold er vanskelig å dokumentere.

Elever i videregående skole er på vei inn i det voksne livet. I mange kommuner, blant annet i Hamar, er det forsøk med stemmerett for 16-åringer. Da tror vi det også er riktig å signalisere at reglene for fravær bør ligne på dem vi finner i arbeidslivet. Når vi vet at både dokumentert sykdom, politisk arbeid og avtalt selvstendig studiearbeid ikke regnes som fravær, har vi vanskelig for å forstå elevorganisasjonens argumenter. Vi vil heller se om den nye fraværsgrensen gir resultater, slik at flere elver får en eksamen som de i framtida kan ha glede av.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00