Nesten 90 prosent har fått innvilget førstevalget sitt. De mest populære utdanningsprogrammene er studiespesialisering ved Elverum videregående, drama og idrett på Stange, idrett ved Øverbyen videregående og medier og kommunikasjon ved Katta i Hamar. Dette er linjene med høyest poenggrense eller inntakskrav, mens det kan være andre linjer som har lengre venteliste.

Til tross for høye søkertall og populære fag, vil debatten om frafall fra videregående med all sannsynlighet blusse opp igjen når skoleåret vel er i gang. Det vil alltid være en stor andel av ungdommene som opplever at studievalget de gjorde ikke passer dem likevel. Dette er et nærmest evigvarende tema for foreldre, utdanningsforskere, pedagoger og skolepolitikere. På landsbasis er det så mange som én av tre gutter som ikke fullfører videregående skole. Det er mange. Men det er må ses i forhold til hvor mange ungdommer som faktisk begynner på videregående utdanning. Det tilsynelatende dystre tallet må også justeres mot hvor mange elever som i løpet av videregående riktig nok slutter på en linje – og følgelig blir registrert som «frafalne» – men som begynner på nytt på et annet utdanningsprogram og dermed til slutt faktisk fullfører.

Vi må skjelne mellom rett og plikt til utdanning. At noen ikke kommer gjennom videregående på normert tid bør både byråkrati og statistikk ta høyde for. Det samme gjelder å velge bort videregående utdanning i det hele tatt. Målet om at alle skal fullføre videregående blir ikke så avgjørende viktig, hvis samfunnet og velferdssystemet makter å fange opp og legge til rette for ungdom som heller vil ut i arbeidslivet. Det finnes jobber i samfunnet der videre utdanning ikke er et krav, og å slutte skolegangen etter ti år verken bør eller behøver å være synonymt med å ende som sosialhjelpsmottaker. Muligheten for utdanning bør være åpen gjennom hele livet. Så kan man returnere til skolebenken senere, som sitt andre- eller tredjevalg.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00