Riksantikvaren velger å kjøre over sin lokale myndighet, Hedmark fylkeskommune, stikk i strid med hva som er vanlig praksis i slike saker. Han har ganske enkelt slått alarmklokkene på for fullt. Men mange vil stille seg undrende til den rollen Riksantikvaren har spilt i denne saken.

Den første muligheten han hadde til å gå tungt inn i saken var for noe over et år siden. Da fastsatte kommunestyret planprogrammet for dobbeltsporet. Et planprogram vil si at en legger føringene for hva som skal planlegges, hvilke alternativer som skal vurderes og hvilke utredninger som skal gjøres. Planprogrammet var ute på høring på vanlig måte, og det ble vedtatt at tre alternativer skulle utredes. Mange uttalte seg. Det var tyst fra Riksantikvaren.

I løpet av året som er gått har Jernbaneverket rukket å fraråde to av de tre alternativene. Det har lenge ligget i kortene at Jernbaneverket skulle gå inn for en løsning bygget på Korridor Vest med bru eller kulvert. Det har ikke vært noe å høre fra Riksantikvaren til Jernbaneverkets arbeid og prioriteringer i denne perioden. Heller ikke Jernbaneverket kan ha hørt noe fra ham. I så fall ville ikke overraskelsen over Riksantikvarens innsigelse mot Jernbaneverkets anbefaling vært som stor som den ser ut til å være.

Uten å ta stilling til innholdet i Riksantikvarens innsigelse, mener vi det er all grunn til uttrykke forbauselse over Riksantikvarens rolle i hele planprosessen. Her må det være grunnlag for å si at den ene hånda ikke har visst hva den andre har gjort. Jernbaneverket og Riksantikvaren er begge statlige virksomheter med myndighet til å fremme innsigelse, det vil si på vegne av nasjonale interesser å sette foten tungt ned i en sak. Begge har gjort det, Riksantikvaren til og med ei uke på overtid. Uansett hva trasévalget blir, trenger denne byen gode løsninger. Da er det nødvendig å snakke sammen, på et så tidlig stadium som mulig. Det ansvaret er ikke tatt i denne saken.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00