De såkalte Panama-avsløringene har skapt betydelige rystelser både i Norge og internasjonalt. Med et nettverk av aviser i en rekke land, har avsløringene truffet bredt. Her hjemme ser vi at finansinstitusjoner vi vanligvis tenker at vi har tillit til, operere på en annen måte enn vi hadde trodd.

Avsløringene om at DnB etablerer egne selskaper for sine kunder på Seychellene, åpenbart for blant annet å unndra skatt, kommer som en stor overraskelse både på menigmann og de politiske miljøene. Også andre selskaper hvor staten er en stor eier viser seg fra en annen side når det opereres utenfor landegrensene.

Det er liten tvil om at DnB-sjef Rune Bjerke sitter utrygt. Han har så langt hevdet at informasjonen om selskapene på Seychellene «har gått under radaren». Han får problemer med sin troverdighet når to av hans nærmeste ledere har signet papirene for slike avtaler. Men samtidig kan det virke som politikerne heller ikke har vært tydelige nok i denne saken. Det kan ikke dokumenteres at tidligere finansminister Kristin Halvorsen (SV) har krevd ordningen avviklet, slik hun hevdet. Senere har heller ikke den rødgrønne regjeringen tatt opp spørsmålet.

Statsminister Erna Solberg (H) sier til Dagens Næringsliv at Norge har vært mest opptatt av å bekjempe korrupsjon i fattige land, mens vi ikke er fullt så flinke til å se på oss selv. Det er en ærlig slutning som det er all grunn til å ta innover seg. Samtidig betyr det at også staten som eier i store norske selskaper må vise at etikk og bekjempelse av korrupsjon tas mer alvorlig av både styrer og administrasjon.

Avsløringene er i tillegg en seier for den frie journalistikken. Mediehus over hele verden har mistet ressurser som følge av tap av inntekter. Det er en uttalt frykt for at dette rammer den undersøkende og ofte ressurskrevende journalistikken. Det internasjonale mediesamarbeidet viser vei i så måte. Å forene ressursene gjør at statsministre må gå, og banksjefer må svare for sine etiske veivalg.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00