Tidligere denne måneden ble det kjent at Statsbygg vil selge Åker gård. Nå vil staten også kvitte seg med Staur gård.

Staur og Åker gård er for institusjoner å regne. Derfor blir sterke følelser satt i sving når gårdene skal legges ut på det private markedet. Staur gård har fått en plass i norsk politisk historie, etter at flere regjeringer blant annet har lagt sine budsjettforhandlinger hit. Åker gård er et stykke norgeshistorie. Gårdens eksistens kan dokumenteres helt tilbake til 200-tallet.

Det kan ikke være noe prinsipp at staten til enhver tid skal ha et slikt eierskap. Det må vurderes både ut fra økonomiske forhold, og betydningen for å ivareta vår nasjonale historie. Derfor er vi enige med Hamar-ordfører Einar Busterud (BBL) og Ap-politiker Anette Trettebergstuen, som begge har poengtert at å selge Åker gård er et svik mot vår nasjonale historie. Det er en meningsløs beslutning, og den tyder på at det er en svært mangelfull historieforståelse hos Statsbygg. I stedet bør man se på hvordan Åker gård kan videreutvikles, og få større kulturpolitisk betydning. For en privat eier vil gården dessuten være så båndlagt at den neppe er veldig attraktiv på det åpne markedet.

Derimot har vi forståelse for at staten selger Staur gård. Den kulturhistoriske betydningen til Staur er langt unna nasjonalskatten Åker. Vi konstaterer at det ikke har vært mulig å få til et driftsoverskudd. Andre gårder har hatt en helt annen suksess innenfor konferansemarkedet enn det Staur har klart. Det kan hende det kreves en ambisiøs eier som satser egne midler for å få positiv økonomi på Staur. Vi anerkjenner fullt ut de spørsmål Staur-nabo og Venstre-politiker Erik Ringnes stilte i gårsdagens avis. Vi forutsetter at et salg fortsatt vil ivareta både forsøksvirksomheten og landbrukets bo- og driveplikt.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00