Denne gruppa kjemper som kjent for det østlige traséalternativet i jernbanesaken. For en tid siden hevdet «Nå eller aldri» at man hadde «grunn til å tro» at HA sto bak en meningsmåling om fylkesmannens kulvertløsning. Dette skapte sterke reaksjoner blant gruppas mange Facebook-følgere. Aksjonsgruppa har nå måtte erkjenne at påstanden ikke hadde rot i virkeligheten.

Hadde «Nå eller aldri» vært underlagt redaktørplakaten ville dette kvalifisert for en klar fellelse i Pressens Faglige Utvalg. For medier som forholder seg til pressens etiske retningslinjer påhviler det et krav om å sjekke rykter før man publiserer. Det er ikke nok å tro, man må vite. Det er nettopp dette kravet som gir redaktørstyrte medier troverdighet.

Det er forståelig at aksjonsgrupper som publiserer på sosiale medier ikke følger disse retningslinjene. Deres oppgave er å propagandere for et bestemt syn, og virkemidlene som tas i bruk preges av det. Men det betyr ikke at man er fritatt for et ansvar for hva som publiseres.

Når en av initiativtakerne i «Nå eller aldri»» også insinuerer at styremedlemmer i Hamar Media påvirker jernbanedekningen til Hamar Arbeiderblad. er det en konspirasjonstanke som ikke kan belegges med fakta. Å tro at norske avisredaktører i 2017 lar seg styre av eiernes politiske oppfatninger er mildt sagt kunnskapsløst. Jernbanedebatten bør by på så mange andre problemstillinger at det ikke er nødvendig å ty til slike ubekreftede rykter.

Spredning av såkalte «falske nyheter» er en utfordring for mediebransjen. Mediebrukerne får problemer med å skille mellom nyheter som er faktasjekket og usannheter og ryktespredning. Det er en diskusjon som går langt utover jernbanedebatten i Hamar. Men denne saken er et godt eksempel. Når det spres ubekreftede påstander undergraves troverdigheten til både Hamar Arbeiderblad og «Nå eller aldri». Det er ingen tjent med.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00