Årsaken er enkel. Her kan de gå på skole med jevnaldrende ungdommer, noe som gir dem en mye bedre opplæring i norsk. En slik språktrening ligner mer på den vi opplever i dagliglivet, og mindre på det som er ren skoleundervisning. Dessuten har ungdommene selvsagt også et ønske om å få venner, og Katta åpner da for helt andre muligheter.

Denne saken ble tatt opp i fjor sommer og også i budsjettbehandlingen. Nå er den til utredning med vektlegging på pedagogiske, økonomiske og personalmessige konsekvenser.

Vi synes det har tatt lang tid å få en avgjørelse i denne saken. Vi frykter at kommunen her vil prioritere sitt eget opplæringstilbud på bekostning av det fylkeskommunen driver på Katta. En lavere pris og hensynet til kommunens egne ansatte vil kunne være argumenter for at minoritetsspråklig ungdom i Hamar ikke får gå på Katta.

La oss også huske på de store kostnadene som er knyttet til innvandrerungdom som ikke finner sin plass i samfunnet. For Hamar kommune bør det være et overordnet mål å gi ungdommene det beste tilbudet, framfor å velge den minst kostbare løsningen. Da dette temaet sist sto på den politiske dagsorden var Hamar kommune preget av økonomiske nedskjæringer for å få driften i balanse. Nå er situasjonen langt bedre. Da bør det også vurderes om det er rom for å gi minoritetsspråklig ungdom det språktilbudet de ønsker seg så sterkt.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00