En hel verden var vantro vitne til den råskapen som ble vist, og det store omfanget terroren hadde. Den norske terroristen var på forsiden til aviser verden over, og resultatet av de grufulle hendelsene ble vist på TV i en lang rekke land. For to år siden ble Breivik dømt til 21 års forvaring, og den strafferettslige siden av saken var dermed avsluttet.

Det norske folk sto samlet gjennom sorgprosessen i tiden etter 22. juli 2011. Det var rosetog over hele landet, og det ble uttrykt massiv fordømmelse av det budskapet Breivik presenterte som sin begrunnelse for massedrapene. Statsminister Jens Stoltenberg kalte de store demonstrasjonene for en marsj for demokrati, samhold og toleranse. Han lovte også «mer åpenhet, mer demokrati».

Terrorhandlingene 22. juli 2011 er på ingen måte glemt. Datoen står som et brutalt minne om da det utenkelige skjedde i fredelige Norge. Men det politiske budskapet som terroristen sto for, har kommet mer i bakgrunnen. Vi husker de grufulle hendelsene, men har vi glemt hva manifestet til Anders Behring Breivik bygget på? Har det virkelig blitt mer åpenhet og mer demokrati i Norge, som en følge av kampen mot Breiviks tankegods? Har de store rosetogene for tre år siden ført til mer toleranse i Norge?

Terrorhandlingene var en enkelt manns verk. Men hatet hans rettet seg mot islam, mot demokratiet, mot alle som ønsket et flerkulturelt samfunn. Breivik er en militant høyreekstremist, som fant støtte hos islamkritiske nettsamfunn og i høyreekstreme miljøer. Hans tankegods lever dessverre videre både i Norge og Europa. Vi diskuterer som før hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, og hvilke tiltak som kan iverksettes mot dem som ikke tilpasser seg vår kultur. Viktige saker, for all del. Men kanskje skal vi 22. juli også reflektere over hvordan åpenhet og toleranse kan prege Norge, slik vi lovte for tre år siden.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00