Det medfører at bare i Stange kommune står 44 barn uten plass når sommerferien er over og «barnehageåret» begynner. Det legger store utfordringer i fanget på foreldrene, og medfører ringvirkninger også for samfunnet generelt.

Regelen om å sikre barnehageplass til alle født før 1. september gir et falskt bilde av hva som er full barnehagedekning. Det kan se ut som om man har plass til alle, mens det reelle behovet er langt større. I realiteten er det mange flere familier som gjerne skulle hatt plass til sitt barn, men så lenge ungen er født etter den fastsatte datoen, må man belage seg på å vente til neste høst og barnet kan være nærmere to år før begge foreldrene kan gå tilbake i arbeidslivet for fullt. Dermed åpner det seg et marked for økt bruk av andre omsorgsløsninger, blant annet dagmammaer, med den risikoen vi erfaringsmessig vet at det innebærer for bruk av ufaglærte og svart arbeid.

Enten må dagens regelverk endres ved å fjerne 1. september-regelen så alle barn stiller med like rettigheter i søknadsbunken for barnehageplass, uansett når på året de er født. Det vil medføre at man statistisk og tallmessig ikke lenger har full barnehagedekning – med andre ord vil det bli synlig at mange kommuner ikke har plass til alle. Det vil gi et sannere bilde av situasjonen for barnefamilier her i landet. Alternativt må flere kommuner innføre to faste barnehageopptak i året, og på sikt et fortløpende opptak der familiene søker og får plass etter hvert som behovet melder seg. Uansett løsning, vil det koste offentlige penger. Det vil koste å bygge ut tilstrekkelig antall plasser, og det vil koste å legge byråkratisk til rette for to årlige eller kontinuerlige opptak. Når vi kjenner fordelene ved å gå i barnehage, både sosialt og språklig, samt de økonomiske og likestillingsmessige fordelene ved at begge foreldre kan være i arbeid, er det likevel kostnader stat og kommune må ta. Det er på høy tid med fødselsdatouavhengig barnehagedekning.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00