Han har sett seg lei på det han mener er unødvendig mange permisjoner fra politiske møter, og vil stramme inn på fraværsreglene for de folkevalgte.

Det er ikke lenge siden Arnkværn tok til orde for å bli kvitt det han kalte «daukjøttet» ved å slanke kommunestyret fra 41 til 27 representanter. Nå går han videre i kampen for «proffere» lokalpolitikere med «ambisjoner om å løfte kommunen videre». Arnvkærn mener egen sykdom, akutt sykdom i familien eller at huset brenner er de eneste grunnene til å ta seg fri fra kommunestyremøter.

Vi skal gi Arnkværn rett i at man må kunne planlegge nok til å styre unna dobbeltbooking, eller varsle fravær i så god tid at ens vararepresentant kan møte. Særlig viktig er det for partiene med bare én eller to plasser i kommunestyret, for viktige beslutninger for lokalmiljøet bør tas med så mange representanter som mulig til stede. Selvfølgelig har Frp-politikeren også rett i at man må kreve et visst engasjement for de sakene et kommunestyre står overfor. Det er ingen vanlig åtte til fire-jobb å være folkevalgt.Vi må likevel ikke glemme at det er privatpersoner vi snakker om, det er familiemødre og -fedre, mennesker som svært ofte har flere jern i ilden, for eksempel i frivilligheten. Det er egenskaper vi også ønsker, fordi det gjør dem godt kjent med hvor skoen trykker ute i det lokalsamfunnet de skal jobbe på vegne av.

I debatten om bedre rekruttering til lokalpolitikken, blir det ofte vist til at lange kveldsmøter, høye papirbunker og stor arbeidsmengde oppleves som uoverkommelige hindre for å engasjere seg. Det kan derfor være uheldig for etterveksten og rekrutteringen av særlig yngre og kvinnelige lokalpolitikere om man nærmest gjør det umulig å få fritak fra møter, slik at man ikke kan kombinere et politisk verv med for eksempel et familieliv. Å være lokalpolitiker skal heller ikke være en jobb forbeholdt «supermenn».

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00