Ingen ting skulle det vise seg. Det er vill kamp om en helt ordinær kjellerleilighet på 60 kvadratmeter, slik Hamar Arbeiderblad skrev denne uka. Slik er situasjonen på boligmarkedet i Brumunddal. Også i Moelv oppleves utleiemarkedet som en krevende utfordring.

Slik får vi en uønsket situasjon hvor det helt og holdent er utleiers marked. Det preger selvsagt prisnivået, og det har også boligpolitiske konsekvenser. Hvem får leie, og hvem ender hver gang uten tak over hodet? Det sier seg selv at grupper som normalt sliter med å få leid bolig, får det enda tøffere når interessen er enorm. Innvandrere, sosialklienter og arbeidsløse er blant dem som stiller bakerst i køen.

Servicesenterleder Roger Nilssen i Ringsaker kommune karakteriserer kampen om utleieleilighetene som et sykdomstegn for boligmarkedet. Det synes vi er en treffende beskrivelse. En viktig årsak er selvsagt det opphetede boligmarkedet for boligkjøpere. Det er ikke bare i hovedstadsregionen at prisene stiger. Boligprisene tvinger folk ut av de store byene, og dermed blir det dyrere også i byer som Hamar og Brumunddal. Det er en ønsket utvikling av vi får tilflytting, men vi må forholde oss til konsekvensene. Når folk ikke har råd til å kjøpe egen bolig, må de leie. Slik blir leiemarkedet omfattet av priseksplosjonen.

Ingen kommune kan alene løse denne situasjonen. Til det er markedskreftene for sterke. Men det er behov for å forsøke å styre deler av utleiemarkedet, slik at det ikke bare er de mest ressurssterke som vinner. Kommunen må i samarbeid med private utbyggere sørge for at det bygges mange nok leiligheter, og at kommunen får mulighet til å prioritere noen av dem inn mot grupper som står svakt. Generelt trengs det rimelige leiligheter for alle førstegangsetablerere. Det vil også være et viktig tiltak for å sikre befolkningsveksten i årene framover.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00