Hvordan kan vi øke interessen for realfag blant norske ungdommer? Hvordan skal man forhindre at særlig gutter blir faglige tapere og dropper ut av skoleløpet? Hvordan skal ungene våre lære om økonomi og verdien av penger når de sjeldnere og sjeldnere opplever å ha mynter og sedler mellom hendene og stort sett får erfaring med å «dra kortet» eller vippse penger de aldri ser?

Dette er både omfattende og sprikende spørsmål. Men de kan antakelig delvis besvares med å gjøre noen justeringer i undervisningsopplegget på barneskolen. Det er i alle fall et prisverdig tiltak Prestrud skole har satt i gang denne uka, der 7. trinn lærer matematikk gjennom et interrail-prosjekt.

Hver elev «får» 10.000 kroner til disposisjon og må selv planlegge en 20 dager lang Europa-tur. Hva blir kostnadene til overnatting? Hvor mye penger må de ha disponibelt til mat? Hvor har de lyst til å reise, hva skal de oppleve? Og hvor mye koster det i praksis å sette disse ønskene ut i livet? Gjennom et slik relevant og reelt eksperiment blir ungene nødt til å sette opp budsjetter, de må regne om til ulike valutaer, blir kjent med hva ting koster og hvor langt pengene rekker.

All erfaring viser at praktisk læring både oppleves som morsommere og gjør at man husker bedre enn man gjør ved ordinær klasseromsundervisning. Både norske skoleelever og samfunnet for øvrig er tjent med at utdanningsmålene nås gjennom øvelser som oppleves relevante og virkelighetsnære for ungdommene. Det er all grunn til å berømme lærere som lager kreative undervisningsopplegg. Kanskje kan det også heve skolen over landsgjennomsnittet i nasjonale prøver i regning, der Hedmark fylke ligger per i dag.

At man gjennom gruppearbeidet må koble matematikk opp mot både språk og geografi er selvfølgelig en tverrfaglig bonus. Det skaper forståelse for at realfag ikke er et nødvendig onde man ønsker å legge bak seg så fort grunnskolen er gjennomført, men et fagområde man faktisk vil ha bruk for i det virkelige liv.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00