Kommunene har som kjent sagt et samstemmig nei til både sammenslåinger og justering av grensene. Bare Kongsvinger og Hamar har hatt et tydelig uttalt ønske sammenslåing, uten at noen har vært villige til å komme de to byene i møte. Vi må dessverre konstatere at også fylkesmann Sigbjørn Johnsen er fornøyd med at kommunestrukturen blir som i dag i Hedmark.

LES OGSÅ: 8-10 kommuner i Oppland

Det er i og for seg ikke overraskende at ordførerne i Løten, Stange og Ringsaker trakk et lettelsens sukk. Motstanden mot forandring har vært stor, og nei-standpunktet har vært flagget lenge før selve prosessen begynte.

Men for Hedmark er det etter vårt syn uheldig at det utvises så stor passivitet hos Fylkesmannen. Selv om Hamar-regionen de siste årene har kunnet vise til økonomisk vekst og befolkningsøkning, kan man ikke underslå at fylket som helhet har utfordringer. Sett fra regjeringens ståsted er det to hovedproblemer: Svake distrikter og inneklemte byer. Hedmark faller inn i begge disse kategoriene.

Mange kommuner i Hedmark sliter med lav og synkende befolkning, og vil få problemer med å oppfylle krav om kommunale tjenester i et lengre tidsperspektiv. I den andre enden har en by som Hamar behov for grensejusteringer hvis veksten skal fortsette. Status quo vil på sikt også kunne ramme nabokommunene, som nå profitterer på Hamars sterke posisjon.

Det er naivt å tro at landets ordførere selv skal innta fugleperspektivet og sørge for en bedre og mer effektiv kommunestruktur. Fylkesmannen har en unik plassering, tett på kommunene men samtidig med de nasjonale brillene på. Vi er overrasket over at fylkesmann Sigbjørn Johnsen ikke i større grad benytter muligheten til å ta tak i fylkets utfordringer, og legger mer press på kommunene. Vi etterlyser en mer framoverlent holdning når Fylkesmannens endelige innstillingen legges fram om en måned.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00