Ny mjøsfest med Skibladner. Hockeyfest på Lillehammer. Disse to nyhetene ble sluppet samme dag, og forteller at mjøsfellesskapet og innlandsidentiteten lever for fullt. Det er til hverandre vi ser når vi vil lage fest.

Storhamar vender seg ikke mot Lørenskog når det skal utkjempes et ekte derby, selv om Hamars nærhet til Oslo-regionen hyppig nevnes i politiske sammenhenger. Og for Lillehammer er det opplagt at det er Storhamar det skal spilles mot hele dagen i Håkons hall. Ingen har heller glemt jubelbruset fra folkemassene da Skibladner seilte fra ende til enda av Mjøsa, mens hele Norge fulgte med på tv-skjermene. Driftige entusiaster innenfor reiselivsnæringen vil ha reprise, og forteller at de greier å tenke større, og oftere og oftere tenker mjøssamarbeid.

Noen dager i fjor var vil plutselig alle sammen «mjøsinger». Stange-ordfører Nils Røhne spilte i band, mens Hamar-ordfører Einar Busterud hoppet fra stupetårnet. Lillehammer-ordfører Espen Granberg Johnsen mente festen måtte gjentas. Busterud pekte på at det er bra at folk i resten av landet fått opp øynene for hva vi rundt Mjøsa har å by på. Men minst like viktig er det at vi fikk opp øynene for hva vi selv kan få til, når vi bare vil.

Kan en årlig fest langs Mjøsa med Skibladner som fellesnevner være med på å knytte bånd som gjør det lettere å snakke sammen når de tunge politiske sakene skal avgjøres? Vi stilte spørsmålet på lederplass. Ett år etter ser det ut som svaret er nei. Mens turistnæringen og idretten klarer å løfte sammen og skape felles identitet, ser vi at de politiske kampene står tett i Innlandet.

Sykehus, politihovedstad, jernbane og felles fylkesmann er gode eksempler på tøffe politiske saker hvor by står mot by, og fylke mot fylke. Kanskje skulle de som jobber med turisme og reiseliv i Innlandet invitere politikerne fra mjøsbyene til et felles inspirasjonsseminar for å fortelle hvordan de klarer å gjøre Innlandet til et fellesskap. Det kan hende politikerne har noe å lære.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00