Egypt forsøkte å spille en meklende rolle for å unngå en bakkeinvasjon fra israelsk side. En slik utvikling vil bety enorme tap av sivile liv på Gaza-stripen, hvor det ikke finnes noen steder å gjemme seg. Israel krevde naturlig nok som en forutsetning for våpenhvilen at Hamas stanset oppskytingen av raketter rettet mot israelsk territorium. Palestinerne vil ikke godta et slikt krav, så lenge Gaza er fysisk blokkert av israelske myndigheter, og den israelske bosettingen av palestinske områder fortsetter. Det er med andre ord vanskelig å se for seg noen fredelig løsning på den krigslignende situasjonen vi nå er vitne til.

Hamas har tatt i bruk stadig mer avansert teknologi for å forsøke å ramme Israel med sine rakettutskytinger. Hittil har Israel kunnet fange opp de fleste rakettene, og avskjære dem før de gjorde betydelig skade. Derfor er det palestinerne som lider de største tapene i form av skadde og drepte. Men det er bare et tidsspørsmål før Hamas er i stand til å ramme Israel for alvor. Derfor er det maktpåliggende for begge parter å finne en løsning som kan nedskalere konflikten. Israel kommer ikke utenom at den ulovlige bosettingen må stanse, og blokaden av Gaza må opphøre.

Her i Hamar har vi fått en Midtøsten-konflikt i miniformat om kommunens engasjement i regionen. Rådmann Martin W. Kulild har fått kritikk for at han reiste til den israelske vennskapsbyen Karmiel på byens 50-års dag. Vennskapsbyen Khan Younis på Gaza-stripen er han naturlig nok avskåret fra å besøke. Vi har forståelse for dem som mener rådmannen ikke burde reist, men debatten kan fort bli parodisk all den tid Hamars innflytelse er mildt sagt begrenset. Litt ironisk er det likevel at Hamar feirer jubileet til Karmiel. Byen ble grunnlagt i 1964, etter at området ble konfiskert av Israel og fratatt de opprinnelige arabiske innbyggerne. Det er kanskje tid for å revurdere Karmiel som vennskapsby?

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00