Carl I. Hagen ønsket som mange vil huske en plass i Nobelkomiteen. I 2011 ryddet han i raseri kontoret på dagen, og gikk ut med åpen kritikk av partileder Siv Jensen. Hun hadde ikke gitt Hagen den plassen han ønsket, på bekostning av Inger Marie Ytterhorn. Men nå er Hagen blitt god nok igjen, i hvert fall i Fremskrittspartiet. På regjeringshold vurderes det å bytte ut sittende leder Thorbjørn Jagland. En rekke navn er spilt inn som alternativ. Kofi Annan, Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Jan Petersen, og fra Frp altså Carl I. Hagen.

Vi synes det er en svært dårlig idé, og vi er ikke alene. Få ville trodd at den til tider kontroversielle Jagland skulle samle støtte fra Dagbladet, Aftenposten, VG, Dagsavisen, i tillegg til en rekke profilerte samfunnsdebattanter. Men den borgerlige regjeringen har gjennom sin høyttenking rundt den prestisjetunge jobben som leder for Nobelkomiteen, oppnådd å styrke Thorbjørn Jaglands posisjon. Det var neppe målet.

Vi er slett ikke enige i alle de fredsprisutdelingene Thorbjørn Jagland har foretatt i sin tid som komitéleder. Men skulle regjeringen akkurat nå velge å skifte ham ut, vil det bare bli tolket som en ting: Et nytt knefall for Kina. Det er liten tvil om at Jaglands avgang vil bli positivt oppfattet av kinesiske myndigheter. Stormakten vil forstå dette som en innrømmelse fra norsk side. Det var ille nok å se norske politikeres opptreden i forbindelse med Dalai Lamas besøk her i landet.

Thorbjørn Jagland har framstått som en uredd leder av Nobelkomiteen. Han har våget å stille seg bak kontroversielle prisutdelinger, enten det gjelder president Obama, EU eller den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. Nå er fredsprisen under politisk press. Det ville være et knefall for Kina hvis den norske regjeringen nå valgte å bytte leder, enten det måtte bli Kofi Annan, Carl Bildt, eller Jan Petersen som overtok. Carl I. Hagen bør uansett forbli i sin pensjonisttilværelse.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00