Geir Lundestads bok «Fredens sekretær» har skapt storm. Tidligere leder i Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland hevder at påstander som framsettes om ham i boka er løgner og injurierende. Lundestad skriver blant annet at Jagland trengte Lundestads hjelp for å skrive sine taler til Nobelseremonien. Dessuten antydes det at Jagland ved enkelte anledninger ga hint til mediene om hvem som fikk prisen.

Så kraftig har reaksjonene vært at Lundestad nå er fratatt sitt kontor i Nobelinstituttet. Dette har vært hans arbeidsplass i 25 år.

Det er vanskelig å se at boka til den nylig avgåtte sekretæren i Nobelkomiteen forsvarer så sterke virkemidler.Vi kan heller ikke se at han har brutt sitt taushetsløfte, slik Thorbjørn Jagland hevder. Derimot har han gitt offentligheten viktig informasjon som hittil ikke har vært kjent. Det handler blant annet om at Jonas Gahr Støre ved to anledninger skal ha forsøkt å påvirke komiteen til å unnlate å gi fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo.

Jaglands reaksjon skyldes nok først og fremst at også hans svake sider kommer til uttrykk i boka. Alle komitéledere utleveres ganske nådeløst når det gjelder deres personlige egenskaper i en slik rolle. Jagland beskrives som svært kunnskapsrik, men også klossete, med dårlige sosiale antenner, svært distré og lite interessert i å lære av andre. Slike karakteristikker er selvsagt ubehagelige, men er verken brudd på taushetsløftet eller noe «karakterdrap» slik redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle har hevdet.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00