Vi skal få færre kommuner, og færre fylker. Antall kommuner reduseres fra 428 til 358. Dagens 19 fylker omgjøres til 10 eller 11 regioner. Oppland og Hedmark slås sammen til region Innlandet. Tatt i betraktning av at fylkesmennene foreslo tvangssammenslåing av ca. 200 kommuner, er resultatet beskjedent. Bare 13 av kommunesammenslåingene skjer ved bruk av tvang. For kommunalminister Jan Tore Sanner (H) må det sies å være et beskjedent resultat.

Inngrepet i fylkesstrukturen er mer omfattende, men ikke desto mindre nødvendig. Ser vi på de to fylkene i Innlandet har debatten om sammenslåing pågått helt siden det såkalte Christiansen-utvalget i 1995 anbefalte en reduksjon av antall fylker. Ledende skikkelser i det politiske miljøet i de to fylkene har de siste 20 årene jevnlig vært på frierføtter, uten hell.

Nå slipper de å gjøre den vanskelige jobben. Stortinget sørger for at Hedmark og Oppland kan inngå et godt fornuftsekteskap. Om det ikke er kjærlighet ved første blikk, ser vi ikke bort fra at tida også kan skape varmere følelser. Vi er enige med kritikerne i at regjeringen burde presentert oppgavefordelingen for de nye regionene før det nye regionkartet ble tegnet. Men det alene kan ikke føre til at hele reformen legges bort.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Både Ap, Svb og naturligvis Sp har gått hardt ut mot bruk av tvang. Vi undrer oss særlig over stormløpet Arbeiderpartiet nå starter mot regionreformen. I hvert eneste partiprogram siden 2005 fastslår Ap at Norge trenger færre kommuner og sterkere regioner for å gi innbyggerne et like godt offentlig tilbud uansett hvor de bor. Det er nærligende å tenke at Ap ønsker seg et drag av den valgvinden som blåser Senterpartiets og Trygve Slagsvold Vedums vei. Vi vil advare mot en opportunistisk holdning i så viktige spørsmål som dette. En stor reform skal vare lengre enn stortingsvalget til høsten. Valgvinder kan man heller ikke stole på i det lange løp.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00