Pressen spør ikke om teatrenes kunstneriske seire, men er i stedet opptatt av hvor mange vi spiller for, sier Janne Langaas som er teatersjef ved Teater Innlandet til Klassekampen. Utgangspunktet er at sjefen ved Trøndelag Teater, Kristian Seltun har rykket ut mot vektleggingen av teatrenes besøkstall. Seltun hevder at noen teatre blåser opp besøkstallene sine, for å beholde de statlige bevilgningene.

Dramaturg Ola Bø, som ledet arbeidet med rapporten «Kvalitet for alle penga» går enda lenger. Han sier til Klassekampen at han hadde ønsket at teatrene sluttet å summere besøkstallene sine, fordi mediene heller bør konsentrere seg om det spilles godt og viktig teater.

Som teatersjef kan det selvsagt være fristende å drømme om en tilværelse hvor man overhodet ikke måles etter hvor mange som vil se de stykkene du setter opp. Men hvilken oppmerksomhet kunst og kultur får må nok være underlagt de samme mekanismer som andre tilbud i samfunnet. I hvert fall hvis teatrene mener de er berettiget til økonomisk støtte fra stat og fylke. For hva er godt og viktig teater? Det er som kjent en lite målbar størrelse, og kan alene ikke definere hvor statlige og fylkeskommunale midler skal gå.

Vi er imidlertid langt på vei enige med Janne Langaas i at mediene i for liten grad også vurderer de kunstneriske resultatene til teatrene. Det har stor betydning at det ikke bare settes opp populære bestselgere, men at teatersjefene også våger å utfordre oss med smalere forestillinger. Det er nettopp evnen til å finne denne balansen som etter vårt syn er noe av suksessoppskriften til Teater Innlandet.

Dramaturg Ola Bø frykter at jaget etter gode publikumstall går ut over kvaliteten. Vi tror tvert imot det er en sammenheng mellom godt teater og godt publikumsbesøk. Det betyr ikke at Teater Innlandet hvert år kan forvente en suksess på linje med Sunde-forestillingen «Det året det var så bratt». Men teater som få eller ingen vil se blir først og fremst uinteressant.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00